Ivan Aleksejevitsj Bunin, russisk forfatter. Debuterte med Dikt 1891. Fra 1893 fulgte en rekke fine, lyriske noveller, bl.a. Antonov-epler. Diktsamlingen Løvfall (1901) innbrakte ham Pusjkin-prisen 1903. Bunins virkelige gjennombrudd kom med den krast naturalistiske romanen Landsbyen (1910), som plasserte ham i første rekke blant neorealistene omkring Gorkijs forlag Znanie. Nevnes må også Sukhodol (Den tørre dal, 1912) og Herren fra San Francisco (1915, norsk overs. ved G. Kjetsaa Herren fra San Francisco og andre fortellinger, 1985). I utlandet skrev han bl.a. Mitjas kjærlighet (1925) og den betydelige selvbiografiske romanen Arsenjevs liv (fullstendig utgitt 1952). Bunin ble tildelt Nobelprisen i litteratur 1933.
Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Ingunn Lunde 14. august 2014.
Artikkelen endret 13 tegn fra forrige versjon.