Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Bjørn Pedersen 2. april 2015. Artikkelen endret 532 tegn fra forrige versjon.

Gass, en av tre aggregatilstander: fast stoff, væske og gass. Luft er en blanding av gasser.

En gass fyller den beholder den er i. En gass har ingen fri overflate slik som væsker og faste stoffer, den øver alltid et trykk mot overflaten til legemer som befinner seg i den. En gass øver et trykk mot veggene til rommet den er i. Dersom veggene gir etter for trykket, utvider gassen seg.

Hvis en gass endrer trykk, temperatur eller volum uten at den utveksler varme med omgivelsene, kalles forandringene adiabatiske. Når en gass utvider seg uten overføring av varme, blir den avkjølt, og når den trykkes sammen, stiger temperaturen. Det tar tid å overføre varme, så raske prosesser, f.eks. trykkendringene i lydbølger i luft, kan regnes som adiabatiske.

Dersom gassens trykk og volum endres mens temperaturen er konstant, kalles prosessen isoterm.

Om man sørger for at trykket holdes uforandret mens temperaturen og volumet endres, kalles prosessen isobar.

Hvis gassens volum holdes konstant mens trykket og temperaturen endres, kalles prosessen isochor.

Nærmere om kvantitative egenskaper til gasser se gass-tilstandsligning.

Ved store trykk eller lave temperaturer, og er temperaturen lav nok, går alle gasser over til væske. De blir kondensert. Er temperaturen høyere enn den såkalte kritiske temperaturen for gassen, er det ikke mulig å kondensere gassen til væske, selv ved de aller største trykk. Gass- og væskeformen går da kontinuerlig over i hverandre. Det trykket gassen må ha ved den kritiske temperaturen for å kondensere, kalles det kritiske trykk. Tilstanden kalles kritisk tilstand.

Ved meget lave temperaturer eller store trykk går en gass over i det som kalles en degenerert gass. Gassmolekylenes bevegelser beskrives da ikke lenger ved tilstandsligningen for en idealgass, som bygger på Boltzmann-statistikk, men ved en teori basert på kvantestatistikk (Fermi-Dirac- eller Bose–Einstein-statistikk). Teorien for degenererte gasser har vist seg å ha en rekke anvendelsesområder utenom det man tradisjonelt forstår med gass, f.eks. i faststoff-fysikken for beskrivelse av elektronbevegelsen i metaller og halvledere (elektrongass), i ionosfærefysikken for beskrivelse av ladede partiklers bevegelse, og i astrofysikken for forståelse bl.a. av de termonukleære prosesser som foregår i stjernene.

Bestanddeler, volumprosent Densitet ved 1 atm. Nedre brennverdi J/m3
CO CO2 H2 N2 O2 CH4 CnHm1
Generatorgass laget av
steinkull 27,0 4,5 14,0 50,9 0,6 3,0 - 1,11 5700
koks 25,3 5,4 13,2 55,2 0,5 0,4 - 1,14 4500
Tre 22,8 4,3 18,6 51,0 0,5 2,3 0,5 1,05 5900
trekull 29,6 5,1 7,8 57,0 0,5 - - 1,20 4400
Karburert vanngass 33,4 3,9 34,6 7,9 0,9 10,4 8,9 0,84 19 000
Masovngass (giktgass) 27,5 10,0 3,0 58,0 1,0 0,5 - 1,29 3800
Naturgass - 1,0 2,0 2,0 - 90,0 5,0 0,76 35 000
Oljegass 6,8 1,0 59,2 2,7 0,1 25,4 4,8 0,45 20 000
Propangass - - - - - - 100,02 1,97 9400
Steinkullgass fra
gassverk 8,6 1,5 52,5 3,5 0,3 31,4 2,2 0,54 19 000
koksverk 6,8 2,2 47,3 6,0 0,3 33,9 3,5 0,57 20 000
Vanngass 42,8 3,0 49,9 3,3 0,5 0,5 - 0,69 10 000

1Hydrokarboner, vesentlig alkaner (ekskl. CH4 ), alkener og aromater.

2Handelspropan inneholder ca. 3 % etan, C2H6, 95 % propan, C3H8 (inkl. små mengder propylen , C3H6 ) og 2 % butan, C4H10.