terrorisme

Terrorisme er en metode og et middel for å påvirke en ønsket utvikling gjennom å skape frykt. Samtidig som fysiske terrorhandling medfører økt frykt, er den underliggende frykten for at slike handlinger skal bli satt ut i livet et viktig – psykologisk – element i terrorismen. Terror har derfor både en fysisk og psykisk side.

Terror assosieres ofte med statlige regimer som skaper ekstrem frykt i en befolkning ved hjelp av brutal voldsanvendelse, slik som Josef Stalins terror mot opposisjonelle i Sovjetunionen og Adolf Hitlers terror overfor jødene under Det tredje riket, og Pol Pots overgrep mot landets egen befolkning i Kambodsja.

De alliertes bombing av Dresden samt USAs bruk av atomvåpen i Japan på slutten av den annen verdenskrig er også former for statlig bruk av målbevisst terror.

Terrorismebegrepet

Etter hvert, og særlig siden 1960-tallet, har terrorismebegrepet fått betydningen en type politisk vold rettet mot statlige myndigheter. Enkelte grupper, eksempelvis frigjøringsorganisasjoner har brukt terror som ett av flere virkemidler, mens andre har bedrevet i hovedsak ren terrorvirksomhet.

Terrorisme er et politisk betent begrep. Det ble blant annet brukt om grupper som kjempet mot europeiske kolonimakter, eksempelvis under frigjøringskrigene i Malaya, Kenya, Algerie og Namibia. Disse ble kalt terrorister for å stigmatisere dem i opinionen, og for å rettferdiggjøre statlig voldsanvendelse mot dem. Senere har historien i større grad omtalt disse som frigjøringskrefter, mens det er dokumentert at også motparten – kolonialistene – brukte terror som middel, blant annet for å skremme sivilbefolkningen fra å støtte frigjøringskreftene.

Mål og middel

Terrorismens mål er å skape frykt i en målgruppe. Voldshandlingene som terroren iverksetter må derfor skreddersys for å tjene dette formålet. Eksempelvis kan de være medieorienterte, for eksempel ved å ramme kjente personer, berømte landemerker, ved å ramme gjentatte ganger mot hyppig frekventerte arenaer for offentligheten, eller ved å være særdeles spektakulære og fryktinngytende. Videre må en terroraksjon ha klare tilknytinger til terrorgruppens politiske kampsaker, slik at selve voldshandlingen taler.

Politisk terrorisme slik vi kjenner den i dag er et forholdsvis moderne fenomen og dets utbredelse har nær sammenheng med utviklingen av nye massemedier, i første rekke den trykte pressen på 1800-tallet og TV-mediet i 1960-årene. Begge disse medierevolusjonene har påvirket terrorismens karakter. Den senere framvekst av internett og sosiale medier har bidratt til det samme.

Internasjonalisering

Terrorisme ble en utbredt taktikk i de europeiske koloniene, særlig etter den annen verdenskrig. Her vokste det fram en rekke opprørsgrupper som gjorde utstrakt bruk av terror i sin væpnede kamp, som Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) i Algerie i 1954–62, Den nasjonale union av kypriotiske kjempere (EOKA) på Kypros i 1954–58, Vietminh i Fransk Indokina (Vietnam) i 1945–54, MRLA-geriljaen i Malaya i 1948–60 og Mau Mau-opprørerne i Kenya i 1950-årene.

Uløste nasjonalistiske konflikter med røtter i kolonitiden har blitt en sentral kilde til dagens moderne terrorisme, det være seg Kashmir, Palestina eller Kurdistan.

Også i Europa har nasjonalistbevegelser vært utgangspunkt for mange terrorgrupper. De mest kjente er Provisional Irish Republican Army (IRA) og Baskisk Hjemland og Frihet, mer kjent som ETA.

Det var den palestinske frigjøringsbevegelsen PLO og medlemmer av denne som for alvor gjorde terrorismen til et kampmiddel på den internasjonale arena. Kapringen av et israelsk El Al-fly i Roma i juli 1968 markerte på mange måter begynnelsen på den moderne internasjonale terrorismen. Kaprerne tilhørte den palestinske gruppen Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP).

Internasjonaliseringen av terrorismen etter 1970 fikk ytterligere en ny dimensjon etter hvert som kontakter og samarbeid ble etablert mellom revolusjonære grupper i alle verdensdeler, hjulpet av Sovjetunionen og dets allierte. De palestinske flyktningleirene særlig i Libanon og Jordan spilte en viktig rolle som treningsarena og kontaktpunkt. Det samme gjorde flere arabiske regimer som aktivt støttet og huset utenlandske militante grupper; ikke minst Libya og Syria som støttet grupper fra flere land.

I Vest-Europa ble terrorisme for alvor et sikkerhetsproblem i 1970-åra, med framveksten av venstreradikale terrorgrupper. Til disse hørte Action Directe i Frankrike, Røde Brigader i Italia, og 17. November-gruppen i Hellas. Selv om hver av disse var sterkt farget av den hjemlige arena, sprang de ut av den radikale studentbevegelsen og protestene mot Vietnamkrigen.

Den mest kjente var den tyske Rote Armee Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof-banden. Gruppen oppsto i 1968 og gjennomførte sin første aksjon samme år. Etter hvert rettet RAF operasjonene sine mot høyprofilerte mål som tyske samfunnsledere, tyske ambassader i utlandet og amerikanske baser i Europa.

Sovjetunionens sammenbrudd førte til en betydelig nedgang i den internasjonale venstreradikale terrorismen, spesielt i Europa. På tross av den enorme medieoppmerksomheten disse gruppene skapte, var voldsnivået relativt begrenset.

Den nye terrorismen

I 1980-årene hadde man allerede vært vitne til en rekke meget dødelige terroraksjoner, der tidsinnstilte bomber hadde sprengt i stykker passasjerfly i luften. I 1990-årene talte man i økende grad om «den nye terrorisme» som var mer dødelig enn den gamle, mer interessert i bruk av masseødeleggelsesvåpen, og mer religiøst motivert.

Tre skjellsettende terroraksjoner dannet grunnlaget for denne tesen: det mislykkede forsøket på å velte World Trade Center i New York i 1993 av en gruppe radikale islamister; terroranslaget med saringass mot Tokyos T-bane i 1995 av den religiøse sekten Aum Shinrikyo; og bombingen av den føderale bygningen i Oklahoma City i USA i 1995. Disse kombinerte ambisjonen om massedrap med fanatisk-religiøse overbevisninger. Aums gassangrep førte for alvor «masseødeleggelsesvåpen-terrorisme» inn på listen over nye trusler.

Selv om den religiøse terrorismen har fotfeste innen alle de store verdensreligionene, har islamistiske grupper gjort seg mest gjeldende på den internasjonale arena. Etter den iranske revolusjonen i 1979 oppsto det flere Iran-støttede islamistiske grupper som opererte mot internasjonale mål både i Europa og i Midtøsten – eksempelvis bombeattentat mot franske og amerikanske styrker i Libanon, oftest knyttet til sjia-grupperingen Hizbollah.

Fra slutten av 1990-årene har sunni-muslimske grupper, særlig med tilknytning til Afghanistan-krigen og al-Qaida dominert internasjonal terrorisme. Under ledelse av Osama bin Laden erklærte al-Qaida krig mot USA, og i august 1998 ble USAs ambassader i Kenya og Tanzania angrepet i to koordinerte selvmordsaksjoner med over 220 drepte. I oktober 2000 ble det amerikansk krigsskipet USS Cole, som lå for anker utenfor Jemen, forsøkt senket av en småbåt fylt med sprengstoff. 11. september 2001 ble fire amerikanske passasjerfly kapret. Tre av dem ble styrtet inn i henholdsvis World Trade Centers to tvillingtårn i New York og Pentagon-bygningen i Washington D.C. Ca. 3000 personer omkom i den verste terrorhandlingen i moderne historie. Alle disse aksjonene er tilskrevet al-Qaida.

Internasjonal terrorisme etter 11. september

I Europa har det vokst fram en rekke radikale islamistnettverk med antatt lojalitet til al-Qaida-ledelsen. Siden 2001 har disse stått bak et hundretalls håndfaste planer om terroraksjoner. Den økende terrorfaren i Europa ble for alvor demonstrert 11. mars 2004 da 191 personer ble drept i koordinerte bombeangrep mot fire tog i Madrid. Den 7. juli 2005 kom et nytt, stort angrep mot tre T-banetog og en buss i London. Her ble 52 mennesker drept.

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av et av de mest alvorlige terrorangrepene i europeisk historie, da en bombe gikk av i Regjeringskvartalet i Oslo og en norsk terrorist gikk til angrep på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden. Tilsammen 77 ble drept i de to angrepene.

Til tross for enkeltstående angrep utført av høyreekstreme, er det jihadistiske terrorgrupper som regnes som den farligste trusselen mot Vesten, og særlig Vest-Europa. Dette har også sammenheng med den negative utviklingen i Midtøsten, og framveksten av Den islamske stat (IS), som har tiltrukket seg flere tusen europeiske fremmedkrigere. I 2015 ble det klart at IS har intensjon og kapasitet til å ramme Vesten i terrorangrep. Den 13. november ble flere mål i Paris, blant annet konsertarenaen Bataclan, angrepet av IS-tilknyttede terrorister. Til sammen 129 mennesker ble drept i angrepene, som er de verste i Frankrikes moderne historie.

Se også attentat, flykapring, politisk vold.

Terrorangrep

Noen terrorangrep i nyere tid. Angrep merket med stjerne knyttes til al-Qaida

Tid	Beskrivelse
7. august 1998*	Bilbomber ved de amerikanske ambassadene i Nairobi og Dar es Salaam. Over 200 omkomne.
11. september 2001*	Fire kaprede passasjerfly styrtes i World Trade Center (to) i New York, i Pentagon (ett) i Washington og på en slette i Pennsylvania. 3025 omkomne.
12. oktober 2002 *	To nattklubber på Bali blir sprengt med bilbomber. 202 omkomne.
26. oktober 2002	Tsjetsjenske terrorister tar 800 mennesker som gisler i Dubrovka-teatret i Moskva. I en aksjon for å få gislene frisatt blir ca. 165 personer drept.
15. og 20. november 2003*	Fire bilbomber utenfor to synagoger, det britiske konsulatet og HSCB-banken i Istanbul. 61 omkomne.
11. mars 2004*	Tretten bomber, hvorav ti eksploderte på flere tog i rushtiden i Madrid. Ca. 190 omkomne.
1. september 2004	Tjetsjenske terrorister stormer en barneskole i byen Beslan i Nord-Ossetia og tar et stort antall mennesker, de fleste skolebarn, som gisler. Flere hundre dør.
7. juli 2005*	Fire selvmordsbomber, tre i tunnelbanen og en på en buss, i morgenrushet i det sentrale London. 56 omkomne, 700 skadet.
23. juli 2005*	Tre selvmordsbomber ved et luksushotell og en markedsplass i det egyptiske feriestedet Sharm el-Sheikh. 88 omkomne.
26. til 29. november 2008	Mer enn ti koordinerte angrep på ulike sivile mål i Mumbai, India. 164 døde, og over 300 skadet. Angrepet ble planlagt og organisert i Pakistan av terrorgruppen Lashka e-Taiba.
11. desember 2010	To bomber ble detonert i sentrum av Stockholm, og resulterte i to skadede i tillegg til terroristens død.
13. juli 2011	Tre bomber detonert på ulike steder i Mumbai, India. 26 døde og over 130 skadet (tall av 1. august 2011).
22. juli 2011	Bombe ved Regjeringskvartalet i Oslo og bevæpnet angrep på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden, utført av en norsk, høyreradikal terrorist.