Oscar Fredrik Torp (1893-1958, født i Skjeberg) var en norsk politiker i Arbeiderpartiet (Ap). Torp var statsminister fra 19. november 1951 til 22. januar 1955. Han var utdannet som smed og elektrisk montør.
Torp var formann i Sarpsborg arbeiderparti i perioden 1918–23, og ble medlem av Arbeiderpartiets landsstyre i 1918 da den radikale fløyen seiret. Han var formann i partiet fra 1923 til 40/45. Torp var medlem av Sarpsborg formannskap i perioden 1920–23, ordfører i Oslo i 1935, stortingsrepresentant for Oslo i perioden 1937–49 og for Vestfoldbyene fra 1949 til sin død.
Han møtte ikke på Stortinget før i 1948, idet han satt i regjeringen fra 1935 til 1948, som konstituert forsvarsminister i Nygaardsvolds regjering fra 1935 til 1936, så som sosialminister i perioden 1936–39, finansminister i perioden 1939–41 og igjen forsvarsminister i London-regjeringen fra 1941 til 1945 og Gerhardsens samlingsregjering i 1945. Videre var han forsyningsminister i Gerhardsens annen regjering i perioden 1945–48.
Som finansminister ved krigsutbruddet var han ansvarlig for den storstilte evakueringen av Norges Banks gullreserver. I 1948 ble han utnevnt til fylkesmann i Vestfold, og var Arbeiderpartiets parlamentariske leder fra 1948 til 1951. Han avløste Gerhardsen som statsminister i litt over tre år i perioden 1951–55, og ble selv avløst av Gerhardsen. Deretter var han stortingspresident til sin død.
Som organisasjonsmann og administrator spilte Torp en ledende rolle under partisplittelsen i 1920-årene, der hans åpne holdning til alle kanter og hans store samarbeidsevne gjorde ham til en sentral skikkelse i norsk politikk.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lahlum, Hans Olav: Oscar Torp : en politisk biografi, 2007, isbn 978-82-02-23573-4