Aleksandr Gribojedov var en russisk forfatter og diplomat.
Gribojedov studerte fra 1810 jus ved universitetet i Moskva og beskjeftiget seg samtidig ivrig med litteratur. I 1812 gikk han inn i et husarregiment, men oppgav den militære løpebane for godt 1816. I stedet gjorde han karriere som diplomat, og ble i 1818 legasjonssekretær i Iran, hvorpå han ble utstasjonert i Tbilisi i Georgia.
Litterær berømmelse vant Gribojedov ved sin komedie Den ulykke å ha forstand (Gore ot uma, 1822–23, trykt 1833). Her svinger han satirens svøpe over latterligheter og skjevheter i datidens russiske samfunn, samtidig som han gir sannferdige og ypperlige bilder fra selskapslivet i Moskva. Komedien er skrevet i mesterlige, rimede vers, og mange av replikkene er senere blitt bevingede ord. Gribojedovs verk gikk fra hånd til hånd i mangfoldige avskrifter; alle forsøk på å få det trykt eller oppført strandet på sensuren, til stor skuffelse for forfatteren.
I 1828 ble Gribojedov utnevnt til minister i Teheran; han hadde nettopp da avsluttet forhandlingene mellom Russland og Iran om fred. Han ble drept i 1829 da en opphisset folkemengde stormet legasjonen i Teheran.