Olav Engelbrektsson var Norges siste erkebiskop.
Olav Engelbrektsson ble trolig født i Trondenes. Han tok magistergraden i Rostock i 1507, ble dekanus ved domkapitlet i Nidaros i 1515 og ble erkebiskop i 1523.
Som erkebiskop og formann i riksrådet forsøkte han å bevare den norske kirke mot reformasjonen og å hevde norsk selvstendighet. Han fikk hindret Frederik 1s kroning i Norge og at hans sønn Christian (senere Christian 3) ble hyllet som norsk arveherre. I 1529 tok Olav kontakt med den fordrevne Christian 2 og støttet dennes forsøk på å vinne tilbake Norge i 1531.
Etter Frederik 1s død i 1533 og under grevefeiden som fulgte, tok Olav kampen opp igjen for norsk selvstendighet. Målet var å få et selvstendig Norge under en egen, katolsk konge, nemlig Christian 2s svigersønn Frederik av Pfalz. De fleste danske herrer i riksrådet gikk derimot inn for den protestantiske Christian 3 som norsk konge; dette var bakgrunnen for at Olav under et forhandlingsmøte i Trondheim i januar 1536 lot Vincens Lunge drepe og de øvrige arrestere. Det lyktes ikke Olav å få i stand en norsk folkereisning, og den lovede hjelp fra keiser Karl 5 uteble også. 1. april 1537 måtte han derfor rømme fra Norge, og døde året etter i Lier i Nederlandene (dagens Belgia).
Hans verdifulle arkiv ble overført til Norge i 1830 og oppbevares nå i Riksarkivet.