Nereider, en familie (fam. Nereididae) av flerbørstemark. Frittlevende børstemark, hvorav de aller fleste er marine, men noen lever i brakkvann. Mange av artene er ganske store, lange og slanke, og med tallrike ensartede kroppsledd.
Bygning
På hodet sitter to par øyne, ett par antenner, ett par palper, og ved siden av hodet fire føletråder (tentakelcirrer) på hver side. Svelget kan krenges ut og er forsynt med kraftige kjever. Parapodiene på kroppssegmentene er todelte.
Levevis
Nereidene lever som regel av både dyr og planter, enkelte kan også fange mindre organismer i slim de selv skiller ut. Nereidene beveger seg hurtig mellom tang og steiner. Mange ligger nedgravd i bunnen
Unge nereider lever krypende på bunnen. Når de blir kjønnsmodne, blir bakkroppen kortere og bredere og får utviklet lange svømmebørster, og dyret går over til frittsvømmende levevis. Også sanseorganene forandres. Etter sverming i vannmassene, som innbefatter forplantning, dør alle individene.
Utbredelse og variasjon
Stor utbredelse. Det finnes 770 arter på verdensbasis, og 13 arter i norske farvann. En vanlig art er grønn nereis (Alitta virens), som kan bli 80 cm lang og ha opptil 200 segmenter. Den blir ofte samlet til bruk for åte til fiske. Fjærenereis (Nereis pelagica) kan bli 20 cm lang.