Alphonse Daudet

Alphonse Daudet var en fransk forfatter.

Daudet debuterte som lyriker med samlingen Les Amoureuses i 1858. Han skildret sin ungdomstid i Le petit Chose (1868). I 1869 kom hans sjarmerende fortellinger fra Sør-Frankrike, Lettres de mon moulin. I disse muntre, men også vemodige fortellingene skildrer han «den gode, gamle tid» som må vike for maskinalderen. Populære er også Aventures prodigieuses de Tartarin de Tarascon og Tartarin sur les Alpes; tittelfiguren er en typisk sør-franskmann med sin blanding av stortalenhet, fantasteri og sjarm.

Daudet stod Émile Zola og naturalistene nær ved sin skarpe iakttagelse og sine omhyggelig nøyaktige skildringer. Men romanene hans kan av og til også nærme seg det sentimentale: Jack (1876), Numa Roumestan (1881) og Sapho (1884). Derfor er fortellingene fra Provence den mest levende delen av hans forfatterskap.

I sine siste år led Daudet av en smertefull nervesykdom, og han skildret sin situasjon i Doulou (1892), som kanskje er hans ypperste verk. Bare ett av hans mange skuespill oppnådde suksess, nemlig L'Arlésienne (1872, scenemusikk av Georges Bizet). Han skrev også dikt på provençalsk.

Daudet er en av Frankrikes ypperste novellister og en fin stilist. Mange av bøkene hans er oversatt til norsk.