André Breton var en fransk forfatter. Han var den fremste teoretikeren for den litterære surrealismen.
Som medisinerstudent beskjeftiget Breton seg særlig med Sigmund Freuds psykoanalyse, og dette studiet preger sterkt de to surrealistiske manifestene (1924 og 1929). Her hevder Breton at skaperakten skjer uavhengig av den kontrollerende fornuft. Dikteren må nå ned til de dybdene der fornuftens lover ikke gjelder, og uthule menneskets tiltro til «virkeligheten». Likeens må dikteren befri seg fra alle vedtatte moralske og estetiske regler.
Den «surrealistiske revolusjon» skal forkaste alle overleverte verdier og derved frigjøre mennesket ved å vise det punkt hvor kropp og sjel, seksualitet og refleksjon, faller sammen. Derfor er surrealismen for Breton ikke et litterært program, men et program for total menneskelig frigjøring, og diktningen er et av mange midler for å oppnå dette.
Breton forkastet på samme tid kristendommen, arven fra klassisismen og den positivistiske og realistiske tradisjonen. Samtidig hyllet han den russiske revolusjon, og i 1938 skrev han, sammen med Lev Trotskij, Pour un Art révolutionnaire indépendant. Breton forble hele livet tro mot de opprinnelige surrealistiske idealene. Han «styrte» den surrealistiske bevegelse nærmest som en diktator. En rekke ganger brøt andre forfattere med ham, eller de ble «utstøtt» av bevegelsen, men han fikk også stadig nye tilhengere. Også etter andre verdenskrig var han en fremtredende representant for den intellektuelle venstresiden i Frankrike.
Blant Bretons verker kan nevnes den lyriske romanen Nadja (1928), diktsamlingene Le Revolver à cheveux blancs (1932), L'Air de l'eau (1934), L'Amour fou (1937) og Anthologie de l'humour noir (1940), samt essaysamlingene Les Vases communicantes (1932) og Entretiens (1952).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.