Annie Leclerc var en fransk forfatter. Hun var en viktig representant for fransk feminisme i 1970- og 1980-årene.
Leclerc understreket det særegne ved kvinners erfaringer, spesielt nærheten til egen kropp, og hevdet at kvinner står særlig nær livskreftene. Derfor mente hun også at det finnes spesifikt kvinnelige oppgaver, for eksempel i hjemmet, noe som brakte henne i konflikt med mange feminister. Møtestedet for kvinnelig og mannlig erfaring lå for henne i det erotiske. Tekstene hennes er meget poetiske og preget av hennes personlige livserfaringer.
Blant bøkene hennes kan nevnes Parole de femme (1974), Epousailles (1976), Origines (1988), Toi, Pénelope (2001), Eloge de la nage (2002) og L'Enfant, le prisonnier (2003). Sistnevnte er en kritikk av fengselssystemet, basert på hennes mangeårige erfaring med skrivekurs for innsatte.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.