De eldste neolittiske funnene ligger i Nord-Syria, Nord-Irak og Vest-Iran (Jeriko, Samara, Jarmo, Hassuna, Sialk) og går antagelig tilbake til det 8. årtusen fvt. De spesielle bosetningsforholdene i Vest-Asia, der landsbyer og byer ble oppført av tørket eller brent leire på de samme stedene gjennom årtusener, har gitt de karakteristiske byhaugene (tell, tepe, kurgan og så videre), som kan være mer enn 20 meter høye.
Blant de viktigste og best undersøkte kan nevnes Troja, Alaca Hüyük, Mersin (Lilleasia), Ras Shamra, Jeriko (Syria og Palestina), Halaf, Ninive, Uruk, Susa, Ur (Irak), Sialk, Hissar, Bakun (Iran), Anau (Vest-Turkestan) og Rana-Ghundai (nordvestlige India).
Disse kan inneholde atskilte kulturlag og ruiner helt fra tidlig førhistorisk til moderne tid, og derigjennom har man for Mesopotamia og tilgrensende strøk kunnet dele opp forhistorien fra cirka 6000 til cirka 3000 fvt. i fire hovedavsnitt:
- Halaf-perioden, med kaldhamrede kobberredskaper og malt keramikk.
- Al Ubaid-perioden, med enkelte bronseredskaper og de første større tempelbyggene.
- Uruk-perioden, som med umalt keramikk, graverte sylindersegl og den første skriften markerer et kulturbrudd og antagelig en invasjon av fremmede folk.
- Jemdet-Nasr-perioden, som viser en sammensmelting av de tidligere kulturelementene og ligger på grensen til historisk tid.
Umiddelbart etter 3000 fvt. følger den dynastiske tid, med de første historisk belagte bystatene og kongeslektene. I løpet av dette tidsrommet utvikler landsbysamfunnene seg til byer, med en rekke tekniske oppfinnelser, og forbedringer oppstår: smelting og støping av metall, dreiing av leirkar, plogen og så videre. Den samme utviklingen kan følges over hele Vest-Asia fra Lilleasia til Iran, men den førhistoriske epoken varer her ned gjennom eldre bronsealder, til cirka 2000 fvt. eller lenger. Før og under det eldste hettitterriket blomstret det i Lilleasia en rik bronsealderkultur som øvde en sterk innflytelse på samtidige europeiske kulturer.
Blant annet kan nevnes de rike kongegravene fra Troja og Alaca Hüyük. De mange undersøkelsene av byhauger i Syria og Palestina har gitt viktige bindeledd mellom mesopotamisk og egyptisk kulturområde. De hittil eldste funnene fra nordvest-indiske landsbykulturer (Quetta, Nal, Amri, Zob) viser tilknytning til persiske kulturer og går tilbake til det 4. årtusen fvt. Den rike Induskulturen fra det 3. årtusen danner en parallell til de samtidige bysamfunnene i Mesopotamia, men er ennå førhistorisk, idet man ikke har kunnet tyde innskriftene fra funnene. Den er kjent siden 1920-årene fra en rekke byhauger, og de viktigste er Mohenjo-daro og Harappa, med store, befestede byanlegg, templer og palasser.
Neolittiske funn fra det ennå lite utforskede Sentral-Asia (Anau) og fra provinsen Henan i Kina har gitt malt keramikk beslektet med den eldste vestasiatiske. De neolittiske kulturene i Kina er ennå lite kjent. Den rike kinesiske eldre bronsealderkulturen ned til 3. årtusen er ennå førhistorisk og har øvd en sterk innflytelse på kulturutviklingen ellers i Øst-Asia og Sørøst-Asia. Yngre steinalderfunn med keramikk er kjent fra kjøkkenmøddinger i Japan og i Bakindia, Indokina og Indonesia.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.