Australias forhistorie regnes typisk fra den første menneskelige bosetningen for rundt 45 000–65 000 år siden og helt fram til 1600-tallet, da kontinentet ble kjent også for europeere. Den eldste daterte bosetningen er fra Madjedbebe, en steinformasjon i det nordlige Australia og kan være så gammel som 65 000 år. Dateringen av Australias tidlige bosetning er spesielt viktig for å forstå menneskets evolusjonshistorie utenfor Afrika. Australias forhistorie er også viktig fordi nyere forskning potensielt utfordrer etablerte teorier om teknologiinnovasjon og utviklingen av jordbruk.
Begrepet forhistorie har vært gjenstand for mye faglig debatt de siste tiårene. Flere har tatt til orde for å forkaste det fordi begrepet hviler på et utdatert faglig premiss som knytter historiefaget utelukkende til skriftlige kilder. Dette gjør det også til et upresist begrep etter som skrivekunsten mange steder har vært ulikt disponert også innenfor det samme geografiske området, helt opp til våre dager. Begrepet forhistorie bærer også assosiasjoner til en lineær tidsforståelse der det forhistoriske er en forløper for (og mindre viktig enn) moderniteten. I Australia er det derfor vanlig å snakke om førkolonial eller dyp historie i stedet for forhistorie.
Australias betydning i den menneskelige evolusjonshistorien og de pågående debattene som følger av nye vitenskapelige innsikter, inkludert diskusjonen rundt begrepet forhistorie, gjør spørsmålet om Australias fortid politisk betent.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.