I 1946 reiste amerikansk militærpersonell til Bikini for å informere befolkningen om at de hadde valgt atollen som et ønsket sted for atomprøvesprengninger. Kommandør Ben Wyatt fra den amerikanske marinen, som også var guvernør i området, hadde oppdraget om å overbevise Bikini-befolkningen om å flytte. Wyatt visste at lokalbefolkningen var kristne og valgte derfor å appellere til Bibelen i talen han holdt for dem.
Like etter søndagsgudstjenesten 10. februar 1946 holdt han en tale for lokalbefolkningen der han sammenlignet dem med Israels barn som Gud reddet og ledet til det lovede landet. Videre forsikret han befolkningen om at de kjernefysiske eksperimentene ville være «til det beste for menneskeheten og for å gjøre slutt på alle verdenskriger» («for the good of mankind and to end all world wars»). Dette var nok til å overbevise Bikini-befolkningen, selv om de nok ikke hadde forstått omfanget av evakueringen og de kommende kjernefysiske eksperimentene. Avtalen har derfor blitt sammenlignet med salget av Manhattan i 1626.
Bikini-befolkningen ble først omplassert til Rongerik, en liten atoll sørøst for Bikini. Den første lille gruppen ankom Rongerik 24. februar 1946, og ble fulgt av den resterende befolkningen 8. mars samme år. Rongerik var tidligere ubebodd, men hadde fungert som jakt- og fiskeområder for omkringliggende atollbefolkninger. Det viste seg imidlertid raskt at den ikke var stor nok til å sikre selvforsyning for Bikini-befolkningen slik de var vant til fra hjemstedet sitt.
To år senere ble det påvist at store deler av befolkningen på Rongerik led av sult og underernæring. I midten av mars 1948 ble de nok en gang omplassert. Denne gangen ble de flyttet til en midlertidig «teltby» på Kwajalein, en atoll lengre syd i øyriket. Bikini-befolkningen, som i november 1948 rommet 184 mennesker, ble flyttet videre fra Kwajalein til Kili bare noen måneder senere.
Bikini-befolkningen opplevde livet på Kili som vanskelig. I motsetning til det meste av Marshalløyene er Kili en enkeltstående koralløy med vanskelig tilgang til fiskeplasser og dårlige ankringsforhold. Øya hadde i flere tiår blitt brukt som kokosnøttplantasje, og det vokste ikke mange matplanter der til å fø befolkningen. Tvangsmigrantene var ikke tilfredse med situasjonen og slet med å tilpasse seg den nye tilværelsen på Kili. Intervjuundersøkelser i 1950 avslørte også at befolkningen var forberedt på å flytte tilbake til Bikini så snart som mulig, noe som gjorde at de var lite interesserte i å tilpasse seg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.