BBC Russian

Bykle kirke er en trekirke i Bykle kommune i den øvre enden av Setesdal. Kirken hører til Bykle sokn i Agder og Telemark bispedømme. Den forvaltes av Bykle sokneråd. Den ble bygd om kring 1620, og har cirka 150 sitteplasser.

Kirken er fredet.

Eksteriør

Bykle kirke er en langkirke med rektangulært skip og noe smalere korparti. Kirken er tradisjonelt orientert. Foran vestportalen er det et våpenhus. På taket av skipet er det en takrytter. Veggene er av laftet tømmer. Stokkene er ovaltelgjet og «suedregne», det vil si like tykke i rot og topp.

Grunnmuren er av bruddstein. Under kirken er det et lavt kryperom som tidligere ble brukt som gravsted. I forbindelse med arbeider i 1939 ble det under gulvet i skipet funnet to personer i samme grav. I kirkerommet har det alltid vært gulv av planker festet til bjelker.

Takrytter og kirkeklokker

Taket på skipet har en firkantet takrytter med klokkestue av bindingsverk. En av klokkene er merket 1683. Klokkene blir manøvrert med tau som henger ned i kirkerommet. Til enden av et av tauene er det festet en fint utformet ring av smijern, en «stefansbragd».

Veggene i klokkestua er kledd med tilsvarende sulagte (tettspirkede) bord som skipet og koret, med lydglugger i veggene mot nord og sør. På taket av klokkestua er det en firkantet lanternin og en åttekantet hette som ender i en vertikal stolpe. Både hetten og stolpen er kledd med spon. Stolpen er del av en midtmast som understøtter hetten. Til stolpen er det festet et spir med værhane.

Interiør

Under de malte dekorasjonene på veggene i kirkerommet er det avdekket tidligere dekorasjoner som kan være opprinnelige. I koret er dette grønn rankedekor malt med oljefarge direkte på tømmeret. Også utvendig er det grunn til å anta at tømmerveggene sto uten kledning. Gavlene er imidlertid ikke laftet og har alltid vært bordkledd. Det er usikkert når det eksisterende tømmermannspanelet ble satt opp. I skipets vestvegg og korets østvegg er bordene skjøtt med et vannbord i raftehøyde.

Hovedinngangen er i den vestre enden av skipet. På Norsk Folkemuseum er det oppbevart en del av en lås fra Bykle kirke. Også den eksisterende døra har fint utarbeidet lås og nøkkel. Foran hovedinngangen mot vest er det et våpenhus med vegger av bindingsverk, der årstallet 1700 er skåret inn på innsiden. Utvendig har veggene i våpenhuset tilsvarende kledning som skipet og koret.

Det er to vinduer i skipet og ett i koret. Alle vindusåpningene er plassert i sørveggen og kan være opprinnelige. I åpningene har det vært blyglassvinduer.

Over åpningen mellom koret og skipet er det fire gjennomgående stokker i veggen. Det er satt inn dreide spiler mellom stokkene og en ekstra gjennomgående stokk noe lenger nede. Sannsynligvis er dette en del av det opprinnelige korskillet. Under rankedekoren på den nederste stokken er det avdekket en kongefigur med rød kappe på blå bunn, malt med oljefarger.

Takkonstruksjonen

Kirkerommet har himling av bord festet til takbjelker. Himlingen kan ha vært dekorert fra begynnelsen, men de nåværende malte dekorasjonene med stjerner og skymotiver er kommet til senere.

Saltakene i skipet og koret er understøttet av sperrebind. I takkonstruksjonen inngår det materialer fra den tidligere kirken. På sperrene er det lagt åser som også opprinnelig kan ha dannet underlag for stående takbord, kvåvtak, med høvlede vannrenner.

Innventar

Selv om kirkens interiør er sterkt preget av den sekundære rankedekoren som ble malt på tømmerveggene og korskillet i 1826, er hovedinntrykket ikke så ulikt det som møtte den kirkesøkende på 1600-tallet. Også de bevarte delene av det opprinnelige inventaret er viktig for den opplevelsen.

Til himlingen var det trolig festet en lysekrone. I skipet henger det en moderne messinglysekrone av 1600-tallstype.

Alter og altertavle

Alteret med den enkle fyllingskonstruksjonen er en del av 1600-tallsinventaret. På alteret er det spor av hvit kalkmaling, og på baksiden er det et oppbevaringsskap med dør. Det er usikkert om det opprinnelig var et knefall foran alteret. Alterringen er merket «Anno 1776».

På alteret står det en altertavle med framskutt baldakin, lik den i Valle kirke. Altertavlen har to sidestilte storfelt med malte dekorasjoner som viser Jesus på vei til Golgata og korsfestelsen. De malte dekorasjonene er datert til 1700-tallet. Nederst er det tre skriftfelt, og over storfeltene er det malt tre englehoder. Under dekorasjonene er det avdekket andre malte dekorasjoner som kan være opprinnelige.

Kirkesølvet er relativt nytt. Det er bevart en trearmet lysestake av bronse datert til cirka 1500. Trolig har den fulgt med fra den tidligere kirken. Kirken har også hatt kalk og disk for nattverden. Til regnskapene for rundt 1670 hører utgifter til «Win och Brød». I kirken er det dessuten en gammel kanne av tinn til å ha altervinen i.

Prekestol og døpefont

Også prekestolen i det sørøstre hjørnet av skipet er datert til første halvdel av 1600-tallet og kan tilhøre det opprinnelige inventaret. På sidene av den mangekantete stolen er det malte dekorasjoner fra rundt 1700 som viser evangelistene med deres symboler. Oppgangen til prekestolen er fra koret.

Det er også usikkert hvor døpefonten var plassert, men den kan ha vært i den vestre enden av skipet. Det er mulig at en timeglassformet font av tre, datert til ca. 1600, har tilhørt det opprinnelige inventaret. I fonten er det et døpefat av bronse, datert til første del av 1600-tallet.

Benker og gallerier

Koret har faste benker både på nordsiden og sørsiden, og en del av benkene kan være gamle. En armstol som er datert til første del av 1600-tallet, skal ha vært bispestolen. Den kan også ha fungert som skriftestol. I tillegg er det benker både for klokkeren og for medhjelperen. Teksten «Dreng Olsen Byklom fød 1812» er malt på veggen ved en benk på nordsiden. Byklom var kirkesanger i Bykle kirke. I koret er det dessuten et lite hengeskap datert til tidlig på 1600-tallet, med rosemaling fra første del av 1800-tallet.

Det kan relativt tidlig ha vært regulære benker på hver side av midtgangen i skipet. Hvor man plasserte seg, var avhengig av kjønn og stand. Ennå er «kvinnesida» mot nord og «karsida» mot sør. Den samme ordningen er vist på et maleri fra 1916 av lars Osa. En av benkene på kvinnesiden ble kalt «tausestolen» og var for kvinner med barn utenfor ekteskapet. I Norsk Folkemuseum er det oppbevart fire benkedører fra Bykle kirke, med to fyllinger og gavlformet topp. Alderen er usikker, men de kan stamme fra 1600-tallskirken.

Det usikkert om kirken opprinnelig hadde gallerier. I skipet er det nå galleri i vestenden og langs nordveggen. Tidligere sto guttene på vestgalleriet, mens jentene var plassert på nordgalleriet.

Historikk

Bykle kirke ligger i den øvre enden av Setesdal. Kirkestedet er gammelt. I de pavelige nuntienes oversikt fra 1327 er det en opplysning om kirke i Bykle: «Eccl. de Buglum». Etter reformasjonen ble kirken anneks under Valle hovedkirke. På grunn av den vanskelige veien hadde sognepresten bare plikt til å holde tre gudstjenester om året i annekskirken. For barnedåp og andre kirkelige handlinger måtte folk fra Bykle derfor reise til andre kirker.

Den tidligere kirken i Bykle var trolig en stavkirke. I 1619 ble det søkt om tillatelse til å bygge en ny. Det er usikkert når den nye kirken sto ferdig, men det kan ha vært relativt kort tid etter. Kirken kan ha sett ut omtrent som den eksisterende.

Ved kirkesalget i 1720-årene ble Bykle kirke solgt til allmuen, og bortsett fra enkelte gjenstander er det få opplysninger om kirken fra dette århundret. Kirken gjennomgikk en hovedreparasjon i 1803–1806. I koret er årstallet 1819 malt på en av veggene. Et viktig innslag i kirkebygningen er dekorasjonene på veggene og korskillet fra 1826, malt av Aslak Washuus fra Rauland i Telemark. I 1870-årene fikk kirken ny kalk, disk og vinkanne. Også den utvendige hvitmalingen på veggene kan stamme fra slutten av 1800-tallet. Tidligere skal veggene ha vært tjærerøde med hvite og svarte kvadre på hjørnebordene.

Omkring 1920 ble det lagt bølgeblikk på takene. I 1935 ble de malte dekorasjonene på de innvendige veggene restaurert. Det ble også avdekket to malerier fra rokokkotida på altertavlen og utført mindre arbeider på prekestolen. Samtidig ble skilleveggen på galleriets nordvegg fjernet. I 1938 ble gulvet i kirkerommet reparert for sopp, og i 1939 fikk kirken bordtak. De malte dekorasjonene i himlingen og på de innvendige tømmerveggene i kirkerommet ble restaurert i 1967.

Les mer i Store norske leksikon

kirke
Bykle

Bykle kirke

Bykle kirke

Av Jiri Havran/Arfo forlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Også veggene i koret har rester av en tidligere, grønn rankedekor.

Bykle kirke

Av Jiri Havran/Arfo forlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Bykle kirke

Bykle kirke

Av Jiri Havran/Arfo forlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk
Bykle kirke

Bykle kirke

Av Jiri Havran/Arfo forlag.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske kirkebygg

Marius Soleng

Universitetet i Oslo