Ramuz debuterte i 1903 med diktsamlingen Le petit Village («Den lille landsbyen»), men det var romanforfatter han ønsket å være, og den første romanen, Aline, kom ut i 1905 (norsk oversettelse i 1995). I de tidligste romanene hans står som regel et enkelt individ i sentrum, og Aline handler om en ung og selvstendig kvinne som har et intenst og tragisk kjærlighetsforhold til en mann med en helt annen sosial bakgrunn enn henne.
Den første av Ramuz' romaner som foregår blant sveitsiske fjellbønder, er Jean–Luc persécuté (1908, «Den forfulgte Jean–Luc»). Dette er en tragisk fortelling om en ung gårdbruker som oppdager at kona har et forhold til en annen mann, og som går fra forstanden av fortvilelse. Aimé Pache, peintre vaudois (1911, «Aimé Pache, Maler fra Vaud») er en roman om en ung mann fra landsbygden i Sveits som reiser til Paris for å bli kunstner, men som finner ut at det er i sin barndoms dal at skaperkraften hans er sterkest. Mange kritikere har pekt på at Aimé Paches historie på flere måter foregriper forfatterens egen.
Det er blitt sagt at Ramuz' viktigste roman fra tiden før første verdenskrig er Vie de Samuel Belet (1913, norsk oversettelse, Samuel Belet, 1948 ). Også dette er en fortelling om en ung mann fra landsbygden i Sveits som ikke finner seg til rette i storbyen og som må gå en lang vei før han finner fred med seg selv og med menneskene som betyr noe for ham.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.