Den Constitutionelle ble grunnlagt av den danskfødte bokhandler Johan Dahl med hjelp av ildsjelene Ulrik Anton Motzfeldt og Carl Andreas Fougstad.
Motzfeldt ble den første redaktøren og ledet arbeidet med avisen i perioden 1836–1840, med Anton Martin Schweigaard som medredaktør. Den 3. september 1835 ble det kunngjort i Morgenbladet at det skulle startes en ny dagsavis i hovedstaden. En subskripsjonsplan ble offentliggjort i Morgenbladet 20. august 1835. Av de 4000 spesidaler som utgjorde budsjettet, skulle 3/8 skytes inn av grev Wedel på Bogstad gård. Wedel hadde et nært forhold til redaksjonen selv om han formelt trakk seg ut da han ble utnevnt som stattholder i 1836. Men forbindelsen til Wedel skapte grunnlag for et rykte om at redaksjonen var talerør for den svenske kongemakten. Den Constitutionelle fikk stor betydning som politisk og litterært organ.
Avisen ble et samlingssted for den kretsen som gikk under navnet Intelligenspartiet, og som sluttet opp om Johan S. Welhaven i hans kamp mot Henrik Wergeland. På tross av motsetningene bidro Wergeland selv i avisen. Det var her hans kjente dikt «Herman Foss» første gang kom på trykk. Men Wergeland var ikke alltid velkommen i spaltene, og etter 21. desember 1842 var han uønsket.
Tilhengerne av Den Constitutionelle, som gikk under navnet «troppistene», omtalte redaksjonen som «sentrum for kritikk, vidd og smak». Fougstad var en dyktig journalist og medredaktør i flere numre. Han introduserte stortingsreferatet som sjanger i den politiske journalistikken i Morgenbladet. Denne erfaringen tok han med seg over i Den Constitutionelle. Da avisen i 1836 tok til orde for økt stortingsmakt, var artikkelen antakelig ført i pennen av Fougstad.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.