Engnæs Træsliperi
Faktaboks
- Offisielt navn
- A/S Engnæs Træsliperi
- Også kjent som
-
Engnes Tresliperi
- Forretningsadresse
-
Brandbu, Gran, Oppland
- Stiftet
- 1894
- Nedlagt
- 1914
Historikk
Det var nærmest et unntak med gründeraktivitet innenfor tremasseproduksjonen da hadelendingene Steffen Engnæs, Guthorm Egge og Hans Lysen i 1894 tok initiativ til et tresliperi i vestre Brandbu. Engnæs ble stiftet i en nedgangsperiode for tremasseindustrien. Cellulose og papir var på frammarsj. Prispress og et svakt marked førte til at mange solgte sine sliperier til utenlandske eiere. Likevel ble det tatt initiativ til et nytt sliperi ved Kvernselva. En forklaring til denne optimistiske satsningen i en nedgangsperiode var kapital og fallrettigheter. Skogspekulant og trelasthandler Steffen Engnæs hadde tilgang på begge.
Bedriften ble bygd opp med en kapasitet på 2500 tonn tremasse. Det var 12 ansatte ved fabrikken de første årene. Flere av de ansatte bodde i leiligheter som bedriften satte opp. Det ble installert elektrisk lys i fabrikken.
Den første tiden ble tømmer og tremasse transportert med hest. Den ferdige tremassen ble om vinteren kjørt på sleder over isen på Randsfjorden til Røykenvik, for deretter å bli transportert videre med jernbane. Frakten ble betydelig forbedret da bedriften bestilte et dampskip i 1906. Skipet var ferdig i 1907. Det hadde en kapasitet på 40 tonn. Skipet ble brukt til frakt av tremasse fra fabrikken og tømmer til fabrikken.
Tremassen ble framstilt med utgangspunkt i granvirke, som var det dominerende råstoffet for treforedlingsindustrien i Drammensvassdraget. Steffen Engnæs var en dyktig skogspekulant som sikret både tømmer og kapital til foretaket. Tremassen ble i stor grad eksportert til England og Tyskland til videreforedling.
I bygdebok for Hadeland blir det opplyst at bedriften fikk medaljer for tremassen ved utstillinger i Stockholm og Paris, så den var nok et ettertraktet produkt for de britiske og tyske papirprodusentene.
Mange av de sentrale faktorene som lå til grunn for tresliperietableringer i Norge i andre halvdel av 1800-tallet var altså gjeldende da trioen Engnæs, Egge og Lysen tok initiativet til sliperietableringen i vestre Brandbu i 1894: Råstofftilgangen, markedene i Storbritannia og Tyskland, kapitalen, fossekraften og ikke minst ivrige gründere med tro på egen virksomhet.
Omlegging til kraftproduksjon
Utover på 1900-tallet ble mange nedlagte treforedlingsbedrifter overtatt av lokale elektrisitetsverk. Det var en allmenn oppfatning i bransjen at det var lønnsomt å legge om fra tremasseproduksjon til kraftproduksjon. De lave tømmerprisene i land som Sverige, Canada og Finland førte til at de norske sliperiene fikk avsetningsproblemer.
Etterspørselen etter tømmer i Norge var stor og dermed holdt virkesprisene seg høye. Verdien av den norske tremassen falt, mens vannfallene som sliperiene var anlagt ved fikk stadig større verdi utover på 1900-tallet.
Papir-Journalen skrev om omleggingen til kraftproduksjon i 1916 at «naar vi kjende de vanskelige forholde hvorunder de nu arbeider, glæde os over at der itide sørges for en saa stor omlægning at et økonomisk sammenbrudd kan undgaaes.»
Engnæs var blant de bedriftene som avviklet til fordel for kraftproduksjon. For da virksomheten ved Engnæs Træsliperi ble nedlagt ved årsskiftet 1913–1914 så ledelsen i Hadelands Elektrisitetsverk muligheter i Kvernselvas vannfall. Et elektrisitetsverk ble bygd. Mange av de som arbeidet ved sliperiet fulgte med over til elektrisitetsverket. Treforedlingsvirksomheten ble aldri tatt opp igjen.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Gogstad, Inger 2002: «Steffen Engnæs og A/S Engnæs Træsliberi i Vestre Brandbu». Årbok for Hadeland. Brandbu.
- Hadeland Bygdenes historie, bind 2. Oslo 1932, s. 182, 183.
- Lange, Even og Hansen, Svein Olav 2001: «Skogen og det industrielle eventyret». i Tid for Skog. Norsk Skogbruksmuseums Årbok nr. 15. Elverum.
- «Fra træsliperi til kraftcentral», usignert artikkel i Papir-Journalen nr. 3 1916, s. 28-29.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.