Svoboda | Graniru | BBC Russia | Golosameriki | Facebook
Fossesholm
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Fossesholm

Hovedbygningen og klokketårnet i 1936, før restaureringen i 1950.

Av /Riksantikvaren.
Fossesholm

Fossesholm. Dagligstuen med malte veggtapeter, originalene er opprinnelig fra 1760-årene (i Drammens Museum). Kopiene er laget av Josef Hansen, Vestfossen. Det sjakkbrettmønstrede gulvet er malt opp igjen etter en bevart bit bak en dør. Malingen skal illudere marmorfliser. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Fossesholm er en herregård i Øvre Eiker. Hovedbygningen tilhører i dag Stiftelsen Buskerudmuseet og er åpen som herregårdsmuseum. Det er også mulig å leie selskapslokaler i herregårdsbygningen.

Hovedbygningens eldste del ble oppført i 1707, og ble i 1763 påbygd av Jørgen von Cappelen slik at den ble 50 meter lang. Huset har utsvaiet valmtak, stående panel og svalgang mot gårdsplassen. Uthusene ble samtidig nyoppført.

I bygningen finnes flere sjeldne tapeter som ble restaurert i 1980-årene. Riddersalens dekorasjoner ble malt av Erik Gustaf Tunmarck i 1763. Skriverstuens tapeter, som visstnok var utført av Peder Aadnes, er nå i Drammens museum. Bygningen ble fredet i 1922.

På tunet står en paviljong i rokokkostil med klokketårn. Bygningen inneholdt et vannreservoar og er oppført i 1773. På tunet lå også en stor fiskedam hvor det ble oppdrettet ørret.

Historie

Fossesholm hadde opprinnelig navnet Foss (etter Vestfossen ved Fiskumvatnet). Denne tilhørte på slutten av 1300-tallet Guttorm Rolfsson til Kirkeberg. Neste eier ble svigersønnen, Toralde Gunnarsson Kane, gift med Turid Guttormsdatter.

Senere ble Foss eiendommen til en adelsslekt som senere er kalt Skak. Gården ble før 1500 delt i to, Søndre og Nordre Foss. Begge gårdene ble i 1541 solgt til lensherren på Akershus, Peder Hanssøn (Litle). Han var da i ferd med å bygge opp et storgods med store skogeiendommer og mange sagbruk og fosser langs Drammenselva, i Lier, Røyken, Sandsvær, Eiker og Modum.

Etter Peder Hanssøns død tilhørte godset enken, fru Ingeborg Nilsdatter (datter av fru Ingerd Ottesdatter til Austrått og rikshovmester Nils Henrikssøn), og etter henne overtok sønnen, kansler Hans Pederssøn, som ble etterfulgt av sin sønn, Fredrik Hanssøn Litle. Fra 1616 var kanslerens svigersønn Gunde Lange eier av denne da landets største skogeiendom, og etter ham fulgte sønnen Hans Lange, som i 1641 måtte overlate godset til kong Christian IV. Kongen overdro godset til stattholder Hannibal Sehested, og Fossesholm var senere en del av Sehesteds store norske eiendomskompleks. I 1651 ble han tvunget til å avstå sitt norske gods til kongen, som i 1659 overlot godset til sin kreditor, Gabriel Marselis.

Fra 1697 var justisråd Gjord Andersen og trelasthandler Jørgen Poulsen Neumann eiere av Fossesholm. Den førstnevnte solgte sin halvpart i 1710. Godset ble i 1740 overtatt av Neumanns svigersønn, Gabriel von Cappelen (1674–1758) og deretter av hans to sønner. Den nest eldste sønnen, senere etatsråd Jørgen von Cappelen, ble i 1763 eneeier av gården. Etter hans død i 1785 ble gården og sagbrukene solgt til søstersønnen Otto Omsted. Han døde i 1789 og gården tilfalt enken, Ellen Dedekam. I 1802 overdro hun Fossesholm til sønnen Nils Otto Omsted, men han døde i 1808 og hans bror, Jørgen von Cappelen Omsted overtok eiendommen. Han gikk konkurs i 1822 og godset ble utstykket. Selve hovedgården ble kjøpt av tre storbønder fra Eiker. Gården ble delt i 1834 og er senere sterkt utstykket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Valebrokk, Eva: Norske slott, herregårder og gods, 1997, 136-47, isbn 82-7694-125-7

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg