Georgij Ivanov var en russisk forfatter, essayist og litteraturkritiker.
Før den første verdenskrig var han medlem av den russiske avantgarden og påvirket av Nikolaj Gumiljov og Innokentij Annenskij. Han emigrerte i 1922, først til Berlin, siden til Paris, og i sine senere verker er han opptatt av utlendighetens tragedie, som blir det eksistensielle grunnlaget for hans diktning. Av hans bøker kan nevnes Roser (Rozy, 1931), Portrett uten likhet (Portret bez skhodstva, 1950) og Posthum dagbok (Posmertnyj dnevnik, 1958).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.