Gustaf Mauritz Armfelt var en svensk-finsk adelsmann, politiker og diplomat, sønnesønns sønn av Carl Gustaf Armfelt.
I unge år nøt han stor gunst hos Gustav 3, og fikk verv innenfor diplomatiet og statsstyret under kongens beskyttelse. Blant annet var han Dramatiska Teaterns første direktør og medlem av Svenska Akademin. Etter kongens død i 1792 ble han fjernet fra makten ved at Gustav 4 Adolfs formynderregjering sendte ham som diplomat til Napoli. Han ble anklaget in absentia for landsforræderi og dømt til døden, og måtte de nærmeste årene leve i landflyktighet i Russland.
I 1799 ble han benådet av kongen og fikk på nytt viktige statsoppdrag. I krigen mot Napoleon var han svensk øverstkommanderende i Pommern, og i 1808 ved grensen mot Norge. Som følge av delingen av det svenske riket i 1809, da den finske riksdelen ble avstått til Russland, valgte Armfelt å tre ut av svensk tjeneste i 1810. Han flyttet til Finland og sitt gods Åminne i Halikko socken. Året etter ble han også formelt utvist fra Sverige på grunn av beskyldninger om at han arbeidet for å fremme interessene til den gustavianske familien i landet.
Armfelt ble en av den russiske tsarens yndlinger og gjorde en betydelig innsats for Finland som storfyrstedømme innenfor det russiske riket. Han var medlem av komiteen for finske saker i St. Petersburg og bidro blant annet til at det russiske Finland ble forent med det øvrige Finland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.