Hassan Nasrallah

Nasrallah ble født i Øst-Beirut i 1960, men familien hans kommer opprinnelig fra Sør-Libanon. Da borgerkrigen brøt ut i Libanon i 1975, flyttet familien tilbake til opphavsbyen, og Nasrallah ble etter hvert aktiv i den sjiittiske politiske bevegelsen Amal, før han begynte å studere islam i Baalbek og senere koranstudier i Najaf i Irak. I 1979 ble Nasrallah og en rekke sjia-autoriteter utvist fra Irak av Saddam Husseins sekulære Baath-parti, og Nasrallah returnerte til Libanon hvor han fikk en større rolle i Amal-bevegelsen. Etter Israels invasjon av Libanon i 1982, brøt han med Amal og gikk med i det nyopprettede Hizbollah, som skulle fungere som en sjia-basert paraplyorganisasjon for motstand mot Israelsk okkupasjon. Nasrallah holdt seg til en religiøs- og undervisningsrolle i organisasjonen, og i 1989 flyttet han til Qom i Iran for a fullføre sine teologiske studier.

Nasrallah returnerte til Libanon i 1991 og ble påfølgende år den tredje generalsekretæren for Hizbollah, etter at forgjengeren Abbas al-Musawi ble drept i et israelsk luftangrep. I løpet av 1990-tallet ble Hizbollah en formidabel fiende for israelske styrker i Libanon, og dermed også en viktig politisk konkurrent for Amal-bevegelsen.

Begge partiene profilerte seg som frigjøringsbevegelser for en nedprioritert sjia-underklasse i Libanon og som militante motstandere av Israel, men Hizbollahs militære fremgang under Nasrallahs ledelse ga et markant konkurransefortrinn. Nasrallahs legitimitet ble ytterligere styrket av at hans sønn, Muhammad Hadi, ble drept i kamp med israelske styrker i 1997, samt av en rekke militære operasjoner som Hizbollah kunne fremstille som seire over Israel.

Nasrallah måtte også tåle sterk kritikk internt i Libanon. Mange stater har klassifisert Hizbollah som en terrororganisasjon, hvilket forvansker mange av landets internasjonale relasjoner. Sterkest kritikk kom likevel da gruppen bortførte to israelske soldater i 2006, hvilket regnes som foranledningen til Israels svært ødeleggende luftkampanje og invasjon av Libanon den påfølgende sommeren. Nasrallah hadde mange fiender og opptrådte sjelden offentlig, i stedet kommuniserte han heller med tilhengere og verden for øvrig via partiets egen TV-kanal, al-Manar.

Under Nasrallahs ledertid tonet Hizbollah ned den revolusjonære retorikken som kjennetegnet gruppen på 1980-tallet, der Hizbollah ble fremstilt som en forlengelse av den islamske revolusjonen i Iran, og heller dyrket frem en profil som nasjonal libanesisk motstandsbevegelse.

Partiet styrket likevel sin militære, økonomiske og politiske posisjon på bekostning av andre aktører og ble en betydelig maktfaktor i det politiske landskapet i Libanon. Partiet har tilstrekkelig med lojale parlamentarikere til å blokkere eller diktere både regjeringsdannelser og enkeltbeslutninger og er i tillegg det eneste som fremdeles har en egen væpnet ving. Ettersom partiets milits etter sigende kun skal brukes til motstand mot Israel, sjokkerte Nasrallah de fleste libanesere da væpnede tilhengere mobiliserte i Beirut i 2008 for å stoppe innføringen av ny telekommunikasjonslov som ville svekket Hizbollahs kommunikasjonsnettverk.

På grunn av Hizbollahs sterke posisjon, har flere andre partier funnet det nødvendig å samarbeide med partiet i politikken. Viktigst var samarbeidsavtalen som ble inngått med Den frie patriotiske bevegelsen i 2006. Den frie patriotiske bevegelsen er Libanons største kristne parti, og disse to partiene i allianse ble dermed bortimot dominerende i landet. Partiets daværende leder, Michel Aoun, ble president i Libanon i 2016, mye takket være støtten fra Hizbollah.

Takket være sin ikoniske status blant tilhengere, karisma og retoriske ferdigheter, og et inntrykk av at han står utenfor den korrupte politiske eliten i Libanon, var det lenge vanskelig og farlig å kritisere Nasrallah. Dette endret seg med den såkalte oktoberrevolusjonen som begynte i Libanon i 2019. Titusenvis av demonstranter krevde at det korrupte politiske lederskapet i landet måtte gå, og det populære slagordet «alle betyr alle» ble utvidet til å inkludere «og Nasrallah er en av dem».

Nasrallah var gift med Fatimah Yasin, og paret har fem barn: Muhammad Hadi (død 1997), Muhammad Javed, Zainab, Muhammad Ali og Muhammad Mahdi.

Etter at Israel ble angrepet av Hamas og flere andre palestinske grupper 7. oktober 2023, startet også Hizbollah å avfyre raketter mot Israel. Etter flere måneder med begrensede angrep og motangrep, eskalerte situasjonen sensommeren 2024. Angrepene ble mer omfattende, og 27. september ble Hassan Nasrallah drept i et massivt israelsk bombeangrep mot et boligkompleks i Beirut, der Hizbollah angivelig hadde en kommandosentral. Nasrallahs død ble bekreftet av Hizbollah dagen etter.

• sjiaislam
• Hizbollah
• Libanons politiske system
• Libanons historie
• Borgerkrigen i Libanon 1975–1990