Tardieus dikt viser tilknytning både til de tyske romantikernes forestillingsverden og til surrealismen. De er preget av ironi, formell lek og en humor som av og til kan nærme seg det makabre. Han skrev også en rekke korte skuespill beregnet på små scener, og var en viktig pioner innenfor radiodramatikken. Hans enaktere viser det absurde i hverdagslige situasjoner. De uttrykker hvordan språket kommer til kort overfor virkeligheten og setter spørsmålstegn ved våre vante forestillinger om «jeget» og «personligheten». Oppbygningen av stykkene viser også hans sterke interesse for musikk og billedkunst.
Tardieu hadde vesentlig betydning for utviklingen av fransk avantgarde-teater i 1950- og 1960-årene. Blant hans samlinger av dramatiske korttekster kan nevnes Théâtre de Chambre (1955), Poèmes à jouer (1960) og Conversation-sinfonietta (1966). En omfattende samling av hans verker, Oeuvres, utkom i 2003.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.