Johan Castberg var en norsk politiker og embetsmann. Han var Norges første sosialminister (1913–1914) og en av de mest markerte sosialpolitikerne i de første tiårene av 1900-tallet, og er særlig kjent for innføringen av de såkalte Castbergske barnelovene, som ga barn født utenfor ekteskap rett til arv og navn etter far.
Castberg tilhørte den radikale delen av Venstre. Selv om han i 1906 var med på å stifte et nytt parti, Arbeiderdemokratene, var det likevel tilknytningen til venstrebevegelsen som la grunnlaget for den innflytelsen han fikk, både som stortingsrepresentant og statsråd og som aktiv deltaker i den offentlige debatten.
Til tross for at Castberg aldri formelt kom til å innta de mest ledende politiske stillingene, er det få som i de første tiår av 1900-tallet har hatt så stor innflytelse på norsk politikk som han. Han øvde sterk innflytelse på en rekke lover og lovforslag, blant annet konsesjonslovene, sykeforsikringsloven, skilsmisseloven, arbeidervernloven og arbeidstvistloven.
Castberg ønsket å skape solidaritet mellom samfunnets ulike deler. Samfunnets mildnende hånd skulle verge de svake mot å bli tråkket ned av de sterke. Samfunnet hadde plikt til å skaffe virkelig frihet for alle, men også rett til å kreve innbyrdes ansvar hos den enkelte for å skape et harmonisk samfunn. Det var denne samfunnsånden som preget hans reformpolitikk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.