Manuel I den store; Manuel den heldige; Manuel den lykkelige
portugisisk Manuel O Venturoso; Manuel O Afortunado
Manuel 1. den store var konge av Portugal fra 1495 til 1521.
Manuel 1. har fått stor plass i portugisisk historie. De store oppdagelsesreiser i hans regjeringstid grunnla Portugals sjøfarts- og handelsvelde og gjorde Lisboa til et europeisk handelssentrum.
Manuel 1. var sønn av Ferdinand, hertug av Viseu. Han ble født på Corpus Christi-festen og døpt med navnet Manuel, «Gud er med oss». Han ble konge i 1495 etter fetteren Johan 2. (den fullkomne). Den nye kongen arvet en messiansk skjebnetro som lå dypt forankret i det portugisiske kongehuset Avis. Han ville gjenerobre Jerusalem og erobre Mekka. Han mente det var forutbestemt at han skulle utrydde den islamske troen fra Jordens overflate og spre kristendommen over hele verden.
I en utgivelse av forordninger fra 1514 ser vi kongen iført krone og rustning. I høyre hånd holder han det kongelige septeret, symbolet på rettferdighet, og i hånden har han festet et bånd med teksten DEO IN CELO TIBI AVTEM IN MVNDO, «Til Gud i himmelen og til deg på Jorden».
Manuels vrede var rettet mot muslimene, mens jødene ble sett på som nyttige for landet. Manuel 1. frigjorde de jødene som var blitt slavebundet under det forrige regimet, og avslo en stor erstatning som ble tilbudt av det jødiske samfunnet. Da han giftet seg med datteren til Isabella 1. av Castilla og Ferdinand 2. av Aragon, var det en klausul i ekteskapskontrakten som uttrykkelig krevde utvisning av jøder fra Portugal, slik det hadde skjedd i Spania. I desember 1496 offentliggjorde den portugisiske kongen et dekret som beordret at jøder som ennå ikke hadde konvertert til kristendommen, måtte forlate Portugal under trussel om dødsstraff.
Monarkens plan var imidlertid å omvende jødene til kristendommen, om nødvendig med tvang, snarere enn å få dem til å forlate landet. De ble kalt ny-kristne. Under Lisboamassakren i 1506 ble mer enn 4000 jøder jaget og drept, ifølge den samtidige beretningen til Garcia de Resende. Jødene ble anklaget for å være årsaken til tørke, hungersnød og pest som herjet landet. Kongen grep inn og satte en stopper for opptøyene ved å sende sine tropper og straffe de skyldige strengt.
Da han besteg tronen i 1495, fortsatte Manuel 1. den maritime ekspansjonspolitikken til sin forgjenger, Johan 2. Titlene som ble brukt for å betegne kongene av Portugal hadde økt siden Johan 1. Sistnevnte la til betegnelsen «konge av Portugal og Algarves» betegnelsen «herre av Ceuta». Senere ble tittelen «her og der i Afrika» lagt til, etterfulgt av tittelen «herre av Guinea». Manuel 1. tilføyde «herre over Erobringen, Navigasjonen og Handelen i Etiopia, Arabia, Persia og India». Hans regjeringstid var preget av korsfarerånd, men den hadde også en verdslig dimensjon: ta over handelen drevet av muslimene, men også erstatte venetianerne som markedet for krydder og luksusvarer fra Orienten. Han var så opptatt med å importere og selge krydder at hans samtidige, Frans 1. av Frankrike, kalte ham «le roi épicier», konge-kjøpmannen.
Oppdagelsesreisene under Manuel 1. førte til oppdagelsen av sjøveien til India, oppdagelsen av Brasil og oppdagelsen av de ettertraktede «krydderøyene», Molukkene, som var avgjørende for utvidelsen av det portugisiske imperiet.
Med velstanden som fulgte av handelen, realiserte han en rekke verk hvis arkitektoniske stil ble kjent som manuelinsk. Eksempler på dette er Jerónimos-klosteret, Kristusklosteret i Tomar og Belém-tårnet ved Lisboa. De vanligste motivene i den manuelinske arkitekturen er Kristusordenens kors og naturalistiske elementer: sammenflettede tau og kabler, som ofte lager knuter, koraller, tang, artisjokker, kongler, ulike dyr og fantastiske figurer, som slangen som biter seg selv i halen, symbolet på universet, foreningen av begynnelsen og slutten.
Manuel 1. tiltrakk seg vitenskapsmenn til hoffet i Lisboa og opprettet handelsavtaler og diplomatiske forbindelser med Kina og Persia, i tillegg til å gjennomføre nye erobringer i Marokko, som Agadir. Hans regjeringstid var utvilsomt en av de mest begivenhetsrike periodene i den portugisisk maritime ekspansjonen. Den portugisiske kronen hadde fått en ny dimensjon. Det lille iberiske Portugal var nå en av Europas største sjø- og handelsmakter.
Kongen red med stolt prakt gjennom Lisboas gater på en persisk fullblodshest, ledsaget av en prosesjon med elefanter og et neshorn, som Afonso de Albuquerque hadde sendt til ham fra India. Det var det første neshornet som ble sett i Europa og det ble udødeliggjort av Albrecht Dürer i 1515. Dyret ble senere sendt som en gave til pave Leo 10., men det døde i et forlis utenfor Italias kyst. Et annet levende neshorn ble ikke sett i Europa igjen før en indisk neshornhunn ankom Lisboa i 1577.
I begynnelsen av desember 1521, da Lisboa ble herjet av et pestutbrudd, ble kong Manuel alvorlig syk og døde noen dager senere. «Han døde på Paços da Ribeira av en sykdom som på den tiden tok livet av mange mennesker i Lisboa. Han var 52 år, seks måneder og 13 dager gammel, hvorav han regjerte i 26 år», skrev kronikøren Damião de Góis.
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.