Musikk i Norge

De første sikre spor av musikk i Norge er arkeologiske funn fra bronsealderen. Det er funnet fire bronselurer, blant dem to meget godt bevarte instrumenter i Revheim i Rogaland. Bronselurer i Norden er ofte funnet i par, og de svinger hver sin vei. Dette kan tyde på at de har vært spilt parvis i seremonier eller ritualer. Bronselurer finnes også avbildet i helleristninger i Østfold.

I sagalitteraturen nevnes instrumentene lur og harpe. Navnet harpe omfatter her også lyre. Disse to instrumentene finnes det flere avbildninger av i den eldre folkekunsten, blant annet i to stavkirkeportaler i Setesdal. Sang nevnes sjelden i de eldste sagaene, men med kristningen av Norge fra omkring år 1000 er det flere omtaler av at det «synges til messe». Dette var gregoriansk sang, som også er godt dokumentert i hele Norden.

Dyrkingen av Olav den hellige spilte en viktig rolle i Norden og flere europeiske land. Olavs-musikken er delvis rekonstruert og viser at den tidlige norske kirkemusikken ikke skilte seg vesentlig fra kontinentale forbilder.

Gjennom middelalderens musikk kom gregoriansk sang og etter hvert også den flerstemte korsangen til Norge, samt orgel og ulike strykeinstrumenter og blåseinstrumenter. Med reformasjonen fikk salmesangen økt betydning, og den protestantiske koralen ble en viktig inspirasjonskilde for både kunstmusikk og folkemusikk. Latinskolene videreførte den musikalske arven fra katedralskolene, ellers var stadsmusikanter og organister de bærende kreftene i musikklivet helt fram til 1700-tallet.

Norsk folkemusikk har røtter langt tilbake og er dokumentert i litterære kilder fra norrøn tid. Den eldste folketonen ble nedtegnet i 1695, men den systematiske innsamlingen begynte ikke før et stykke ut på 1800-tallet. Folkemusikken består av vokal og instrumental musikk. Den vokale folkemusikken inneholder ulike former for lokk, stev, ballader, religiøse folketoner og en rekke visetyper. Det aller meste av instrumentalmusikken har enten vært knyttet til seterdriften, eller den har hatt funksjon som dansemusikk. Musikken som er knyttet til folkedansen, kalles gjerne slåtter. De vanligste instrumentene i norsk folkemusikk er hardingfele og vanlig fele, men mange utøvere benytter også langeleik, munnharpe og durspill (torader). Den tradisjonelle folkemusikken i Norge har i motsetning til i mange andre land først og fremst vært solistisk.

• Les mer om norsk folkemusikk

Samisk folkemusikk har mange ulike uttrykksformer. Den viktigste formen er joik, som regnes som den opprinnelige samiske musikkformen. Joiken finnes hos de fleste samiske gruppene. I Norge står joiken aller sterkest blant flyttsamene i indre Finnmark. Samisk folkemusikk inneholder også mange religiøse sanger og vuggesanger. Runebommen hadde en viktig posisjon i samenes førkristne religionsdyrkelse og har i nyere tid blitt tatt i bruk av flere samiske artister.

• Les mer om samisk folkemusikk

Edvard Grieg regnes som Norges største komponist innen klassisk musikk. Han var eksponent for nasjonalromantikken og en av foregangspersonene i harmoniutviklingen på slutten av 1800-tallet. Andre viktige komponister på denne tiden var symfonikerne Johan Svendsen og Christian Sinding, og romanse- og klaverkomponisten Agathe Backer Grøndahl.

Sentrale komponister på 1900-tallet var Johan Halvorsen, Eivind Groven, Geirr Tveitt, Fartein Valen, Harald Sæverud, Finn Mortensen, Arne Nordheim og Egil Hovland.

Blant komponister som har markert seg de senere tiårene, er Kåre Kolberg, Ragnar Söderlind, Olav Anton Thommesen, Henning Sommerro, Terje Rypdal, John Persen, Bjørn Alterhaug, Lasse Thoresen, Åse Hedstrøm, Cecilie Ore, Asbjørn Schaathun, Magnar Åm, Tor Halmrast, Rolf Wallin og Maja Ratkje.

Av norske orkestre har særlig Oslo Filharmoniske Orkester og Det Norske Kammerorkester vakt oppsikt i utlandet, men også Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester, Stavanger Symfoniorkester og TrondheimSolistene har høstet gode kritikker.

• Les mer om klassisk musikk i Norge

Innen kirkemusikken kom Koralbok for den norske kirke (1926) til å få betydning for menighetssangen. Per Steenberg fikk med sin koralbok (1949) imidlertid større betydning for reformbestrebelsene innen norsk kirkesang. Han ivret for å føre de gamle koralene tilbake til deres opprinnelige rytmiske form. Et betydelig arbeid i denne sammenhengen er gjort av Musica Sacra, Samfunn til kirkemusikalsk fornyelse. Sammen med Norsk Kirkesangerforbund har denne institusjonen virket for å fremme kirkelig bruksmusikk av gammel og ny dato.

Norsk Koralbok (1985) brøt med tidligere koralbøker ved å innlemme et bredere spekter av musikalske sjangere. Frikirkelige sanger, spirituals, folketoner fra andre kulturer og nykomponerte melodier fikk innpass og ga dermed sangrepertoaret i kirken et mer mangfoldig preg. Denne utviklingen ble forsterket ved at tradisjonell kirkemusikk i noen sammenhenger vek plassen for eksperimentelle former, kristen pop og rock, og korsang til moderne rytmer (Ten Sing).

Noen av de mest sentrale komponistene av norsk kirkemusikk er Sigurd Islandsmoen, Arild Sandvold, Ludvig Nielsen, Conrad Baden, Johan Kvandal, Egil Hovland, Rolf Karlsen, Knut Nystedt, Trond Kverno og Kjell Mørk Karlsen.

• Les mer om kirkemusikk

De første norske jazzorkestrene oppsto omkring 1920 på en rekke steder i landet. Fra 1950 ble det større bredde i det norske jazzmiljøet. Norsk Jazzforbund, med klubber spredt over hele landet, ble startet 1953. Omkring 1960 fantes det mer enn 30 aktive jazzklubber i Norge. I 1961 ble Jazzfestivalen i Molde etablert. Kongsberg Jazzfestival fulgte etter i 1964, og begge har markert seg ettertrykkelig også i internasjonal sammenheng.

Norsk jazz har siden slutten av 1960-tallet oppnådd stor internasjonal anerkjennelse med en rekke fremtredende musikere som saksofonistene Jan Garbarek og Knut Riisnæs, gitaristen Terje Rypdal, bassisten Arild Andersen, trommeslagerne Jon Christensen, Audun Kleive og Paal Nilssen-Love og vokalistene Karin Krog og Sidsel Endresen, trompetistene Nils Petter Molvær, Per Jørgensen og Arve Henriksen og pianistene Jon Balke, Christian Wallumrød, og Bugge Wesseltoft.

• Les mer om jazz i Norge

Populærmusikken har røtter både i opera, operette og andre former for klassisk musikk samt i folkemusikk og folkelige viser. Wenche Myhre ble i 1960-årene den første norske popstjernen som gjorde suksess i utlandet, med en stor karriere særlig i de tysktalende landene.

Rockemusikken kom til Norge i kjølvannet av rock'n'roll-revolusjonen i USA og Storbritannia på slutten av 1950-tallet. Artistene og plateutgivelsene var i stor utstrekning kopier av de utenlandske forbildene. Blant de toneangivende gruppene i 1960-årene var The Beatniks, Vanguards og The Pussycats, som for det meste sang på engelsk.

Popgruppen a-ha gikk i 1985 som de første norske artister til topps på salgslistene i USA. Andre sentrale band innen norsk pop og rock er DumDum Boys, Raga Rockers, Seigmen og deLillos. Sissel Kyrkjebø og Mari Boine har beveget seg på tvers av sjangere og gjort lykke med det. Senere har artister og band som Madrugada, Turbonegro, Susanne Sundfør, Karpe, Sigrid og No. 4 oppnådd stor popularitet. Innen elektronisk musikk har blant andre Røyksopp, Bjørn Torske og Kygo vært toneangivende. Den norske produsentduoen Stargate har siden 2006 samarbeidet med en rekke internasjonal artister og med stor suksess.

Flere norske black metalgrupper som Enslaved, Dimmu Borgir og Satyricon har fått et stort og trofast publikum i flere europeiske land. Tidlig på 1990-tallet startet en betydningsfull epoke i black metal-sjangeren i Norge. Selv om black metal har sine røtter internasjonalt, regnes denne norske epoken som svært viktig for hele sjangeren.

• Les mer om black metal

Siden slutten av 1990-tallet har hiphop vært en ledende ungdomskultur i Norge. I starten av norsk hiphops historie var det særlig graffitimaling og breaking som var populært, men i årene som fulgte, var det en relativt hurtig og kraftig dreining mot selve rapmusikken som det viktigste og mest utbredte hiphop-elementet i Norge.

• Les mer om norsk hiphop

Ringve Museum i Trondheim har landets største spesialsamling av musikkinstrumenter fra hele verden, og Norsk Folkemuseum i Oslo har den største samlingen av eldre norske folkemusikkinstrumenter.

Kulturtanken er en statlig etat for kunst- og kulturformidling til barn og unge i skolen, opprettet i 2016. Etaten sorterer under Kulturdepartementet. Kulturtanken ble opprettet ved sammenslåing av Rikskonsertene og sekretariatet for Den kulturelle skolesekken.

Norsk Kulturråd, Fond for lyd og bilde (tidligere Norsk Kassettavgiftsfond) og Fond for utøvende kunstnere gir økonomisk støtte til musikkprosjekter. Music Norway (tidligere Norsk Musikkinformasjon og Music Export Norway) driver blant annet informasjonsarbeid om norsk musikk og musikkliv i inn- og utland, og kopiering av manuskripter for distribusjon.

Det finnes et stort antall foreninger innen norsk musikkliv. Norsk musikkråd er en samarbeids- og interesseorganisasjon for om lag 40 av musikklivets foreninger, som representerer både amatører og profesjonelle. Blant disse er: Norges Musikkorps Forbund, Norges Korforbund, Norske Konsertarrangører (tidligere Norsk Rockforbund), Klassisk (tidligere Musikkens Venners Landsforbund) og Musikk i Skolen. Blant andre organisasjoner i norsk musikkliv kan nevnes Norsk Musikerforbund, Creo, Norsk Operasangerforbund, Norsk Komponistforening, NOPA og Ny Musikk.

TONO er en sammenslutning av komponister, tekstforfattere, musikkforleggere, og rettsetterfølgere etter slike, som ivaretar fremføringsrettigheter og lydfestingsrettigheter til musikkverk. GRAMO ivaretar utøveres og plateselskapers rettigheter. De fleste norske plateselskaper er organisert i FONO.

Norges musikkhøgskole, Griegakademiet (Universitetet i Bergen), NTNU, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitet og Barratt Dues Musikkinstitutt gir praktisk og teoretisk fagutdanning av musikkpedagoger, utøvere og komponister. Utdanning av musikkpedagoger skjer også ved Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Volda. Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Operahøgskolen, utdanner sangere for opera og andre former for musikkteater. Ole Bull Akademiet på Voss og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), studiested Rauland, tilbyr utdanning i folkemusikk.

Enkelte videregående skoler har egne musikklinjer, og en rekke folkehøyskoler har bygd opp egne musikktilbud. De fleste kommuner har kommunale kulturskoler som gir undervisning i musikk, hovedsakelig til barn og unge.

Av årlige musikkpriser kan nevnes Spellemannprisen, Kritikerprisen, Lindemanprisen, Griegprisen og Buddy-prisen.

Konkurransen Prinsesse Astrids musikkpris avholdes i Trondheim hvert annet år, alternerende for klaver, strykere, treblåsere og sang. Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse har siden 1988 blitt avholdt i Oslo, de to første gangene for pianister, siden for sangere.

I Norge er det en lang tradisjon for musikkfestivaler. Den største og mest tradisjonsrike er Festspillene i Bergen, som i likhet med Festspillene i Nord-Norge også omfatter teater og kunst. Siden slutten av 1980-årene har det blitt etablert årlige kammermusikkfestivaler, blant annet i Oslo, Risør og Stavanger. Ultima-festivalen i Oslo og Ilios-festivalen i Harstad er festivaler for samtidsmusikk.

Innen jazz og beslektede musikkformer har Norge flere årlige festivaler med solid tradisjon, blant annet i Molde, Kongsberg, Voss, Lillehammer, Vadsø, Stavanger og Oslo.

Sentrale festivaler innen pop og rock er Øyafestivalen i Oslo og Slottsfjellfestivalen i Tønsberg. Inferno Metal Festival er en årlig norsk metalfestival som arrangeres i Oslo i påsken. Notodden Blues Festival er Norges ledende bluesfestival.

Oslo World er en festival for verdensmusikk som arrangeres hver høst i Oslo.

Folkemusikkstevnet Landskappleiken har vært arrangert årlig siden 1923. Fra 1980-årene av har det også kommet til flere folkemusikkfestivaler som har fått stor betydning, blant dem Førde Internasjonale Folkemusikkfestival.

• musikk

• Aksdal, Bjørn & Sven Nyhus, red.: Fanitullen : innføring i norsk og samisk folkemusikk, 1993, isbn 82-00-21692-6
• Aksnes, Hallgjerd m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 5: 1950-2000 – modernisme og mangfold, 2001, isbn 82-03-22407-5
• Baden, Torkil: Toner i tusen år : en norsk kirkemusikkhistorie fra gregoriansk sang til gospel, 1995, isbn 82-543-0696-6
• Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 3: 1870-1910 – romantikk og gullalder, 1999, isbn 82-03-22402-4
• Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2: 1814-1870 – den nasjonale tone, 2000, isbn 82-03-22402-4
• Edwards, Owain m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 1: Tiden før 1814, 2001, isbn 82-03-22403-2
• Eggum, Jan m.fl., red.: Norsk pop & rockleksikon : populærmusikk i hundre år, 2005, isbn 82-92489-09-6
• Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993, isbn 82-91379-00-9
• Hernes, Asbjørn: Impuls og tradisjon i norsk musikk 1500-1800, 1952
• Herresthal, Harald: Med spark i gulvet og quinter i bassen : musikalske og politiske bilder fra nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge, 1993, isbn 82-00-21764-7
• Holen, Arne m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 4: 1914-50 – inn i mediealderen, 2000, isbn 82-03-22407-5
• Olsen, Per Kristian, Asbjørn Bakke & Sigrid Hvidsten: Norsk rocks historie : fra Rocke-Pelle til Hank von Helvete, 2009, isbn 978-82-04-11406-8
• Sandmo, Erling, red.: Et eget århundre : norsk orkestermusikk 1905-2005, 2004, isbn 82-7547-157-5
• Sandvik, O.M. & Gerh. Schjelderup, red.: Norges musikhistorie, 1921, 2 b.
• Stendahl, Bjørn & Johs Bergh: Sigarett stomp : jazz i Norge 1940-1950, 1991, isbn 82-90727-04-6
• Vanberg, Vidar: Norsk lydhistorie 1879-1935, 1999, isbn 82-7965-002-4
• Vanberg, Vidar: Da de første norske grammofonstjernene sang seg inn i evigheten : norsk grammofonhistorie 100 år, 2005, isbn 82-7965-079-2