Flere av forfatterne fra Niger har innledet sin produksjon med å gi ut folkeeventyr eller andre samlinger av muntlig litteratur. Et godt eksempel er Kélétigui Abdourahmane Mariko (1921–1997). Samlingen hans Sur les Rives du fleuve Niger ('Ved breddene av Nigerelven'), som ble utgitt i 1984, har kommet i flere utgaver og er også blitt oversatt til engelsk.
En av Nigers første romanforfattere var Idé Oumarou (1937–2002). Også han var aktiv som politiker og administrator. Oumarous mest kjente litterære verk er romanen Gros plans (1977. Tittelen er et uttrykk fra filmfaget og kan oversettes med «nærbilder». Romanen skildrer utviklingen i Niger gjennom en rekke korte beretninger fra livet i hovedstaden Niamey. Også denne boken er blitt belønnet med Le Grand prix littéraire de l'Afrique noire. Oumarou har videre utgitt noveller og teaterstykker.
Til samme generasjon som Omarou hørte Abdoua Kanta (1946–2017) og Amadou Ousmane (1948–2018). Kanta er mest kjent som journalist og filmskaper. Han skrev også ungdomsromanen Halimatou (1986). Den forteller historien om en jente som vokser opp under krevende forhold blant nomadene i det sørlige Sahara. Hun er eldste datter i en stor familie og må ta ansvar både for småsøsknene sine og for dyrene i familien. Denne boken har blant annet kommet i en tysk oversettelse som vant en internasjonal pris for barne- og ungdomsbøker.
Amadou Ousmane var jurist, og de skjønnlitterære bøkene hans behandler ofte spørsmål med tilknytning til rettssystemene i dagens Afrika. Hans gjennombrudd som forfatter kom med romanen 15 ans, ça suffit (1977, 'Femten år, det er nok'). Den handler om en sultkatastrofe i et land i Afrika og om hvordan de som har makten i landet forsøker å finne en syndebukk som de kan gi ansvaret for tragedien. Flere av Ousmanes romaner og novellesamlinger er blitt utgitt i store opplag.
En av de mest kjente romanene skrevet av en forfatter fra Niger, er Sarraounia (1980) av Abdoulaye Mamani (1932–1993). Den er beretningen om en kvinnelig høvding som på slutten av 1800–tallet kjempet mot koloniherrene og særlig mot en fransk militær avdeling som var kjent for sin grusomhet. Boken forener virkelighetskildring og fiksjon, og stilen kan betraktes som en form for fantastisk realisme.
Mamani gav ikke ut flere bøker mens han levde, men posthhumt er blant annet romanen Les Divagations d'un nègre hippi (2017, 'En hippinegers fantaseringer') kommet ut. Mamani skrev også et teaterstykke og utgav flere diktsamlinger. Lyrikken hans ble i 1993 samlet i ett bind med tittelen Œuvre poétique ('Poetiske verker').
Mahamadou Halilou Sabbo (1937–2006) er mest kjent for kortromanen Aboki ou l'appel de la côte (1978, 'Aboki eller kallet fra kysten'), som skildrer fremmedarbeidere fra Niger som arbeider i Elfenbenskysten. Videre har han skrevet romanen Les Caprices du destin (1981, 'Skjebnenes luner') som beskriver hvordan skolesystemet i Niger bidrar til å skape sosiale skjevheter i landet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.