Papyrus Paper Mill

Bak Papyrus stod et selskap som ble dannet i november 1905 og som disponerte en aksjekapital på 110 000 kr. Bak initiativet stod blant andre kaptein Rolf Meyer, ingeniør Johan Anker og direktør Ths. Angell Wiese. Fabrikken hadde hovedkontor i Oslo. Ingeniør Emil Tobiesen, sønn av treforedlingsgründeren Otto Tobiesen (Granfos Brug m.m.), ble ansatt som fabrikkens leder.

Produksjonen ble startet på en 90 tommers (228 cm) papirmaskin for framstilling av uglattet tissue. Maskinen leverte ca. 700 tonn papir per år. Driften var i de første årene grunnlagt på en blanding av dampkraft og elektrisk kraft fra Drammens Elektrisitetsverk. Papyrus var blant de helt minste av de ukombinerte papirfabrikkene i området.

I perioden 1907 til 1908 utvidet man driften med en 100 tommer bred yankeemaskin. Papyrus Co. Ltd. gikk imidlertid konkurs i 1908. Papyrus var en av etter hvert mange bedrifter innenfor treforedlingsindustrien i Nedre Eiker. Helt fra det andre året i drift, 1907, hadde arbeiderne ved bedriften egen sykekasse. I likhet med blant andre Krogstad Cellulosefabrik og Eker Papirfabrikk, hadde Papyrus Paper Mill også en fast lege, Christian Behrens Nygaard. Han var i 1910 en av de to som ble ansatt som kommuneleger i Nedre Eiker, som var en pioner i organiseringen av en kommunal legeordning. «Legesaken» i Nedre Eiker ble drevet fram av et herredsstyre som var kontrollert av Arbeiderpartiet.

Etter konkursen i 1908 stod fabrikken stille i to år, før Drammen Privatbank dannet et nytt selskap for driften av fabrikken. Konsul Nicolai Bull Kiøsterud (se Krogstad Cellulosefabrik) var en av hovedaksjonærene.

Selskapet ansatte Oscar Bjørnstad som disponent. I 1915 viste Det Oversøiske Kompani sterk interesse for bedriften, men det var brukseier Otto Grundt Røsholm (se Hofs Brug og Follum fabrikker) som overtok aksjemajoriteten i 1916. Fabrikken ble dermed knyttet inn i det tette nettverket med personer som hadde inngående engasjementer i distriktets treforedlingsindustri. Men i 1920 overtok Oscar Bjørnstad samtlige aksjer i selskapet. I 1931 oppløste han det og drev siden fabrikken som et personlig firma. Etter dette gikk fabrikken under navnet Papyrus Paper Mill Oscar Bjørnstad.

Fabrikken gikk gjennom mellomkrigstiden uten altfor store rystelser. Sysselsettingen holdt seg jevnt på rundt 80 personer. Det ble foretatt enkelte ombygginger og utvidelser, blant annet ombygging av papirmaskin 1 og hollenderiet. Produksjonen ble også utvidet med en spesialavdeling for kreppet papir, som var noe av en spesialitet for papirfabrikkene i Buskerud. I 1940 ble store deler av fabrikken, blant annet hollenderiet, totalskadd i brann.

I etterkrigstiden og til langt ut på 1950-tallet hadde bedriften gode tider. Den eksporterte hoveddelen av sin produksjon til Storbritannia. Krepp til husholdningsbruk og andre tynne papirsorter var spesialiteten. Rundt 1960 overtok Oscar Bjørnstads tre sønner John, Tor og Ulf driften som disponenter.

Fabrikken overtok på begynnelsen av 1960- tallet Yven Papirfabrikk i Sarpsborg (som tidligere hadde vært eid av blant annet Svelvik Papirfabrikk). I tillegg ble konfeksjonsfabrikken Trokofa i Trondheim kjøpt. Men så forsvant store deler av markedet i Storbritannia, og bedriften kjempet en dødskamp fra 1966 til nedleggelsen i 1970. Da kom bedriften på grunn av store gjeldsposter (over 11 millioner kroner) opp i en alvorlig likviditetskrise, selv om driften hadde vist overskudd. Som beting- else for lån til de siste lønnsutbetalingene krevde Buskerudbanken at fabrikken ble begjært konkurs.

Kristian J. Braathen, som drev entreprenørforretning både i Mjøndalen og Drammen, kjøpte eiendommene til Papyrus Paper Mill på tvangsauksjon høsten 1971. Noen måneder senere kunne lokalavisene melde at produksjonen ved fabrikken skulle gjenopptas. Kristian J. Braathen og to medinvestorer hadde vært i kontakt med papirkunder i England, Nederland, Belgia og Tyskland. Signalene de hadde fått hadde vært så positive at de ville ansette 35 papirarbeidere og sette en av papirmaskinene i drift igjen.

Myndighetene gjorde det imidlertid klart at de fastholdt et krav om at fiberutslippene fra bedriften skulle reduseres fra tre til maksimum en prosent. Dette lot seg ikke gjøre med mindre fabrikken fikk et nytt, kostbart renseanlegg. En slik investering vågde ikke den nye eieren å gjøre. Dermed var det definitivt slutt på papirproduksjonen ved Papyrus Paper Mill.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Oslo Arkivet etter Norsk Papirindustriarbeiderforbund inneholder en boks med materiale fra avdeling 106 Papyrus fagforening 1912-1984. I Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek finnes også et arkiv med signaturen ARK- 0795 Papyrus fagforening, Mjøndalen.

• Norsk industrihistorie før 1940

• Det finnes ingen jubileumsberetning fra denne fabrikken. Virksomheten er derimot omtalt flere steder i Lillevold, Eyvind: Nedre Eiker (1961), blant annet s. 188 om legesaken i Nedre Eiker kommune.
• Papyrus Paper Mill slik anlegget så ut i 1955. (Fjellanger Widerøe/Eiker Arkivs fotosamling)