Ranrike

Historikeren Erik Gunnes identifiserte Ranrike med Båhuslen. Det at området kalles rike, kan være en indikasjon på at dette en gang var et småkongedømme, men dette er usikkert. Det som er sikkert, er at Ranrike i vikingtiden ofte lå under dansk herredømme, i likhet med resten av Viken, men de forekom også at norske konger hadde makten der. Harald Grenske var dansk lydkonge i Viken, og da han døde, var den svenske kongen i Uppsala også blitt konge i Götaland. Etter slaget ved Svolder i 1000 fikk sveakongen Olav Skötkonung Ranrike som sin del av byttet.

I 1017 kom Harald Grenskes sønn, Olav Haraldsson, til Ranrike og stevnet bøndene til ting. Tingalmuen slo fast at riket ned til Göta elv tilhørte den norske kongen. De hevdet at landet ikke lot seg forsvare når den svenske kongen var i nærheten. Olav underla seg likevel den nordre delen av området. Han gjorde Brynjulv Ulvade til lendmann i distriktet. Som et ledd i forsvaret mot Sverige befestet Olav Haraldsson Borg (Sarpsborg). Det ble fred ved at Olav Haraldsson giftet seg med sveakongens datter Astrid, og han fikk beholde hele Ranrike. Danskene gjorde også senere krav på området.

Grensene var ikke klare, og i 1273 ble det holdt en grenseoppgang mellom Norge og Sverige, som fastla hvor grensen gikk.

Ranrikes videre historie som administrativt område er behandlet under Ranafylke.

• Bohuslän
• Ranafylke
• Viken – historisk landskap