Reykjavík

Tjenesteytende næringer og industri sysselsetter størstedelen av byens innbyggere. Av industri er det særlig virksomhet i tilknytning til fiske som har stor betydning. Dette gjelder blant annet fiskeforedling, fryserier, fiskehermetikk- og fiskeoljeproduksjon. Ellers finnes annen næringsmiddelindustri, grafisk, verksted-, tekstil- og konfeksjonsindustri. I omegnen finnes produksjon av kunstgjødsel og aluminium.

Reiseliv er den kraftigst økende næring på Island; og Reykjavik er landets største turistmagnet og inngangsport til alle de andre destinasjonene. Flertallet av de besøkende er turister som kombinerer en mellomlanding på Island med en reise mellom USA og Europa. Økningen har også en bakside; turistene mener selv det er for mange turister, og svart arbeid har fått stor utbredelse, hovedsakelig med billig arbeidskraft fra Øst-Europa.

Reykjavík er landets kommunikasjonssenter med landets største og viktigste havn. Islands nest største lufthavn (Vatnsmýri) ligger i Reykjavík og står for innenrikstrafikk og flyvninger til Grønland og Færøyene, mens størstedelen av den internasjonale trafikken går over Keflavík, om lag 40 kilometer sørvest for byen.

Inntil Reykjavík havn ble bygd ut i årene 1913–1917 var byen uten havn. Da måtte større fartøyer ankre opp utenfor byen og lasten bringes inn med mindre båter. I 1968 ble nytt havneanlegg med containerterminal tatt i bruk i Sundahöfn øst for bysentrum, mens Reykjavík havn i dag brukes av trålere og kystvakten. Herfra går bilferge til Akranes.

Kollektivtransporten er godt utbygget, Hlemmur og Lækjartorg er de viktigste bussterminalene.

I Reykjavík ligger Alltinget (Alþingi), som rommer parlamentet, Arnarhvóll med regjeringskontorer og universitetet (Háskóli Íslands), som ble grunnlagt i 1911. Islands nasjonalmuseum, nasjonalbibliotek, nasjonalteater, i tillegg til kunstmuseene på Kjarvalsstađir, Hafnarhus og Ásmundarsafn ligger også her. Kultursenteret Nordens Hus ble innviet i 1968. Den norske ambassaden på Island ligger i Reykjavík.

Ved havnen ligger konserthuset og konferansesenteret Harpa, der Islands symfoniorkester og den islandske operaen holder til. Harpa åpnet i 2011.

Höfði er best kjent for toppmøtet i 1986 mellom presidentene Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. Det var opprinnelig den franske konsulentens hus på Island, men eies i dag av Reykjavik by og brukes til offisielle mottagelser og møter. Sagnet forteller at det også huser et spøkelse, den hvite damen.

Reykjavík var europeisk kulturby i år 2000.

Sentralt i byen ligger det vesle tjernet Tjörnin, som på grunn av det varme vannet delvis er isfritt om vinteren. I tjernets nordvestlige hjørne ligger byens rådhus fra 1992 som forbinder vann og natur og som bevisst er utviklet for å trekke fuglelivet inn i byen. Her ligger også turistinformasjonen i Reykjavik.

Like ved ligger Alþingi, oppført i 1881, og domkirken fra midten av 1800-tallet. Bebyggelsen er delvis usammenhengende; den består mest av småhus, men man finner også blokker, vanligvis i betong. De fleste husene oppvarmes med varmt vann fra varme kilder, dels fra Reykir 16 kilometer unna, dels fra borehull i Reykjavík.

Regjeringsbygninger, nasjonalbiblioteket og nasjonalteateret ligger omtrent på stedet for den første bosetningen. På en høyde sørvest for sentrum ligger Hallgrimskirken, Islands største kirke, med særpreget arkitektur. Foran kirken står Leiv Eiriksson-monumentet, en gave fra USA. Like i nærheten av Islands universitet (Háskóli Íslands) ligger Nordens Hus.

Presidenten bor på Bessastaðir like ved Reykjavík.

Det gamle havneområdet, der kulturhuset Harpa ligger, ble anlagt i årene mellom 1913 og 1917 og er et fargerikt og stadig mer populært boligområde der ulike marine aktiviteter, som hvalsafari, er samlet. Her ligger også Víkin maritime museum.

Öskjuhlíð er et vakkert skogsområde rundt det geologiske museet Perlan, som er et av Reykjaviks synligste landemerker. Området ligger midt i byen og er et populært rekreasjonsområde med et godt utbygget nettverk av turstier.

Reykjavík har sitt navn etter de varme kildene i Laugardal. Den første som bygde og bodde i Reykjavík var Islands første landnåmsmann, Ingolf Arnasson. Han reiste sin gård der høysetestolpene hans drev i land. Etter Landnåmabok skal dette ha skjedd i 874.

Fram til midten av 1700-tallet var Reykjavík bare en storgård, men i 1750-årene ble det opprettet en ullvarefabrikk på gårdens grunn. Stedet ble snart et sentrum for fiske og handel, og fikk kjøpstadsrettigheter i 1786. I 1801 hadde byen ennå bare 307 innbyggere.

Siden 1843 har Alltinget hatt sitt sete i Reykjavík, og etter at Island mot slutten av århundret fikk sin egen fiskeflåte, vokste byen raskt. I 1904 ble Reykjavík sete for det første islandske selvstyret.

• Island
• Islands geografi
• Islands historie

• Reykjavík kommune
• Visit Reykjavik