Skotselv Cellulosefabrik

Skotselv Cellulosefabrik ble bygd opp på gamle sagtomter ved Bingselva i 1888. En rekke interessenter blant skogeiere, trelasthandlere, industrielle investorer og bygdefolk kjøpte aksjer i det nye firmaet. Georg Thilesen fra Drammen var blant disse. Fra det lokale næringslivet var familiene Bache og Kiøsterud , firmaet Gregersen & Mørch fra Modum, Otto. G. Rømcke, P. Ltz. Aass representert. Historikeren Bent Ek skriver at svogerne Gregersen og Mørch trolig var hovedmennene bak anlegget. De startet Kongssagene Brug i Åmot i 1870. Gregersen og Mørch hadde kjøpt opp Hassel Jernverk og sagbrukene i Skotselv.

Teknisk hovedansvar ved oppstarten hadde Harald Bugge, assistenter var Th. Quiller og Erland Kiøsterud. Det var Th. Quiller som hadde erfaring fra bransjen. Han hadde vært to år ved en cellulosefabrikk i USA. Anlegget, slik det ble bygd opp med seks kokere, hadde en kapasitet på 2000 tonn cellulose i året.

Produksjonen av cellulose ved Skotselv fungerte godt. Det var færre problemer med dette anlegget enn det som ble satt i gang på Vestfossen to år tidligere. Mot slutten av 1890-årene ble utstyret modernisert og utskiftet, slik at det var mulig å produsere 7000 tonn i året.

Det skulle ikke gå lenge før problemene oppstod. I 1903 brant kokehuset ned. I etterkant førte det til at hele fabrikken ble gjenstand for et omfattende sikringsarbeid mot nye branner. Et av tiltakene var å få skiftet ut trebjelker med nye av stål. Flere utbedringer fulgte utover på 1900-tallet, og i 1910 hadde anlegget en årsproduksjon på 10 000 tonn.

Det var en betydelig økning fra oppstarten med 2000 tonn i året. En slik produksjonsøkning krevde også en stor arbeidsstyrke. Bedriften ble derfor tidlig en av distriktets største arbeidsplasser. Allerede før første verdenskrig hadde foretaket over 100 ansatte.

For å ekspandere videre trengtes kapital. En mulighet til nye investeringer oppstod da Union Co fikk aksjemajoriteten i Skotselv Cellulose i 1914. Etter Unions overtagelse, ble det bygd ny kjerrat til tømmerforsyningen og installert nytt turbinanlegg. Etter hvert tok bedriften i bruk elektrisk kraft i tillegg til damp. Som en del av Union-konsernet, var det naturlig å utnytte samdriftsfordeler med andre bedrifter Union eide i området. Det ble derfor anlagt en høyspentledning fra Embretsfos Fabrikker til Skotselv i 1916. Bedriften sysselsatte på dette tidspunktet om lag 165 personer.

På de arbeidsplassene hvor det var samlet mange folk, slik som ved Skotselv Cellulose, var det grobunn for fagforeningsdannelse. Det ble stiftet mange fagforeninger i treforedlingsindustrien etter unionsoppløsningen i 1905. I Drammensvassdraget var det nærmest en organisasjonsbølge i 1906. Skotselv Cellulosearbeideres Fagforening var således en av mange fagforeninger som ble grunnlagt dette året. Initiativet til foreningsdannelsen ble foranlediget av de gode tidene bransjen var inne i like etter unionsoppløsningen.

For bedriftene var det viktig å få utnyttet de gode prisene. Ledelsen ved Skotselv Cellulosefabrik ønsket derfor å utvide arbeidstiden med et skift natt til søndag. Bedriftsledelsen hadde fått dispensasjon hos Fabrikktilsynet til denne arbeidstidsutvidelsen. Arbeiderne ved Skotselv protesterte. Skotselv Cellulosearbeideres Fagforening ble stiftet for å få arbeidstidsutvidelsen annullert.

Stiftelsesmøtet ble holdt søndag 28. januar 1906. Formann ble Andreas P. Daler, nestformann Gustav Iversen og sekretær Martin Horgen. Øvrige styremedlemer Karl Knive, Oluf Jensen, Johan Torgersen og Gustav Hære. Noen uker etter ble det holdt et møte med cellulosearbeidere fra Krogstad, Mjøndalen, Vestfos, Katfos, Embretsfos og Hellefos. Møtet resulterte i en felles henvendelse fra arbeiderne ved anleggene til regjeringen.

Arbeiderne protesterte mot helligdagsarbeidet. Bedriftsledelsen innstilte det sjuende skiftet ut på sommeren i 1906. Det ble innledningen til en mindre turbulent periode fram mot første verdenskrig. De store spenningene i arbeidslivet kom etter første verdenskrig. Ettervirkningene av krigen ble omfattende. I 1921 ble det konflikt som også rammet treforedlingsindustrien.

Sympatistreik med sjøfolkene førte 100 000 arbeidere ut i konflikt. Prisene falt og avsetningen for treforedlingsproduktene var dårlig. Det ble stilt krav om lønnsreduksjoner fra arbeidsgiversiden. Deretter ble det lockout i to måneder. Arbeiderne måtte etter hvert resignere. Lønningene gikk ned. Ti år seinere krevde arbeidsgiverne på nytt lønnsreduksjoner. Denne gangen med 15 prosent. Det ble en lang og hard konflikt. Arbeiderne godtok ikke kravet. Det ble lockout. Etter hvert måtte arbeiderne godta en lønnsreduksjon på 8 prosent.

En annen konflikt som rammet treforedlingsindustrien var Randsfjordkonflikten fra 1929 til 1934, som også involverte cellulosefabrikken i Skotselv. I utgangspunktet var det en fløtningskonflikt i Etna-Dokka med Skog og Land som den sentrale aktøren på arbeidstakersiden. Arbeidskampen ble utvidet i 1933. Fløtere som var organisert i Papirforbundet ble tatt ut i streik. Disse fløterne ble erstattet med streikebrytere. Konflikten ble ytterligere skjerpet. Papirforbundet tok ut fabrikkarbeiderne i sympatistreik. 17 fabrikker og 2300 arbeidere ved treforedlingsbedrifter i Drammensvassdraget var i konflikt. Konfrontasjonene var veldig sterke mellom politi og arbeidere. Konflikten ble til slutt løst gjennom forhandlinger under ledelse av riksmeglingsmannen.

Tross spenninger og turbulens i arbeidslivet, ble fabrikken ytterligere modernisert og utbedret i de mer «rolige» periodene i mellomkrigstiden. Det var ingeniør Johs. B. Knobel som stod i spissen for de mest omfattende tiltakene. En ombygging av vedrenseriet i 1928 innledet en periode med store utstyrsutskiftninger.

Nytt pressverk for våt cellulose ble igangsatt i 1935. Med den nye Kamyrmaskin kunne mannskapsbehovet per skift reduseres. To år etter stod han i spissen for en ombygging av cellulosekokerne, slik at det var mulig å produsere 12 tonn cellulose per kjel per kok. Under Unions ledelse overlevde altså Skotselv Cellulosefabrik mellomkrigstidens kriser, og bedriften fikk dermed være med på konjunkturoppgangen etter andre verdenskrig.

Det ble foretatt flere ombygginger som dannet grunnlag for økt produksjon kombinert med mannskapsreduksjoner. Tidlig i 1950-årene ble det produsert i underkant av 20 000 tonn cellulose i året. Til det trengte Skotselv Cellulosefabrik 130 ansatte. Produksjonskapasiteten ble ytterligere bedret utover på 1960-tallet, slik at det ved inngangen til 1970-årene var mulig å produsere 35 000 tonn cellulose på anlegget, men antall tilsatte økte ikke. For å produsere nærmere 32 000 tonn i 1971, var det behov for om lag 80 mann. Moderniseringstiltakene som ble gjennomført ga således bedriften en betydelig rasjonaliseringsgevinst.

Utover i 1970-årene ble den store strukturomveltningen i treforedlingsbransjen også merkbar for Union-konsernet. Det var ingen vei utenom. Antall anlegg måtte reduseres. Det ble derfor bestemt at all celluloseproduksjon skulle foregå ved anlegget i Skien. I 1978 ble fabrikken i Skotselv nedlagt.

Det som finnes av bedriftsarkiver etter Skotselv Cellulosefabrik A/S er oppbevart av Øvre Eiker kommune i Rådhuset i Hokksund. Arkivet består blant annet av protokoller tilbake til oppstarten av bedriften i 1888. To kategorier kopibøker finnes. Det er brevkopibøker og fakturakopibøker på om lag fem hyllemeter.

Regnskapsmateriale består av ringpermer med fakturarer, anslagsvis 12 til 15 hyllemeter, og regnskapsbøker. Videre inneholder arkivet korrespondanse i elleve trekasser. Her er det korrespondanse med hovedkontoret og fremmede firmaer fra 1916 til 1945.

Materialet trenger ordning og katalogisering før det kan tas i bruk. Selv om materialet er uordnet, er det etter særskilt henvendelse til Øvre Eiker kommune mulig å ta deler av arkivet i bruk.

• Norsk industrihistorie før 1940
• Norsk industrihistorie etter 1940

• Ek, Bent 1998: Fabrikken ved Hellefossen. Borregaard Hellefos 1898-1998. Hokksund, s. 72.
• Ek, Bent: «Da «Fabrikken» ble nedlagt», i Julehefte for Vestfossen-1997.
• Ek, Bent: Den første nogenlunde vellykkede cellulosefabrikk i Norge, artikkel i Eikerbladet.
• Haakonsen, Ronald [red.]: 125 år. Union 1873-1998. Skien, s. 76, 78, 80, 81.
• Kaldal, Ingar 1989: Papirarbeidernes historie. Norsk Papirindustriarbeiderforbund 1913- 1988, Oslo, s. 22, 45, 111-112, 297, 304, 486.
• Moen, Eli 1998: The Decline of the Pulp and Paper Industry in Norway, 1950-1980, Oslo, s. 289.
• Skotselv Cellulosearbeideres Fagforening 50 år 1906-1956.
• Strømme Svendsen, Arnljot 1973: Union 1873-1973. Oslo.
• Teigen, Karin Lieng: «Skotselv cellulosefabrikk» i Eikerminne, 1985.
• Union nytt 3/1952, nr. 2, s. 8-9 (3. årgang, nr. 2 i 1952).