Tore Håkonsson var ein norsk kanslar, lendmann og diplomat. Han var kongens kanslar frå omkring 1270. På riksmøtet i Bergen i 1273 var han ein av stormennene som besegla det første konkordatet mellom kyrkja og kongedømet, og han deltok også ved det endelige konkordatet i 1277 (Sættargjerden i Tunsberg). Frå 1280-tallet var han sysselmann i Skien.
I 1289 leia Tore utsendingane som skulle forhandle om norske interesser då den norske prinsessa Margrete, «the Maid of Norway», skulle overta det skotske trona som barnebarn av Aleksander 3. Saman med biskop Narve av Bergen leia Tore også sendeferda som hausten 1290 skulle bringe Margrete til Skottland, men ho døydde på Orknøyane før ankomsten.
Som rådgjevar gjennom 50 år og under tre kongar (Magnus Lagabøte, Eirik Magnusson og Håkon 5. Magnusson) fekk Tore Håkonsson en reell innflytelse på riksstyret. Han utførte ei viktig, kompetent og omfattande teneste i norsk riksstyring. Det skjedde dels gjennom lokalombod som syslemann og dels som framståande forhandlar og rådgivar i utanrikssaker. I første del av sin karriere hadde han også viktige oppgåver i det sentrale forvaltningsapparatet.
Tore var sønn av biskop Håkon (død 1267).
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.