Det hele startet i januar 1692, hjemme hos den puritanske presten Samuel Parris (1653–1720). Hans ni år gamle datter, Elisabeth, og hans elleve år gamle niese, Abigail, ble alvorlig syke. Jentene fikk krampelignende anfall, med ukontrollerte kroppsbevegelser, skrik, hallusinasjoner og til tider besvimelse. Landsbylegen ble tilkalt, og etter flere undersøkelser ble det fastslått at de måtte være forhekset.
Jentene ble oppfordret til å peke ut heksene som plaget dem, og den rettslige prosessen var dermed i gang. Snart begynte en rekke andre personer å klage på lignende symptomer. Til sammen sto omtrent 30 personer frem og påsto at de ble hjemsøkt av hekser i Salem og omkringliggende områder. Sammen med Elisabeth og Abigail skulle fem andre jenter i alderen 12–20 år utgjøre kjernen av anklagere; Ann Putnam Jr., Elizabeth Hubbard, Mercy Lewis, Mary Walcott og Mary Warren.
I mai ankom en spesialjury til Salem, ledet av guvernøren William Phips (1651–1695). Ingen av dommerne eller jurymedlemmene reiste tvil om jentenes tilstand og anklager, og tvilsomme metoder ble brukt for å bevise de mistenktes skyld eller uskyld. Anklagernes fortellinger om usynlige hekser som fløy rundt i rettslokalet og skadet dem ble blant annet godtatt som gyldig bevis. Dette kalte man «spectral evidence», eller «åndelige bevis».
Ingen var trygge fra jentenes anklager – både unge og gamle, menn og kvinner, fattige og respektable personer ble utpekt som hekser. Samtidig ble jentenes anfall stadig mer dramatiske; noen kunne vise frem blåmerker og sår i retten, og under forhørene kunne de ha krampaktige anfall, midlertidig tap av hørsel, syn og stemme, ha vanskeligheter med å puste og i noen tilfeller besvime.
De første dødsdommene falt i juni og juli 1692. Resten kom i august og september. Blant de henrettede var det 14 kvinner og fem menn.
Den rettslige prosessen ble i praksis opphevet mot slutten av året, da Phips avsatte den spesialutnevnte juryen og benådet mange av dem som fortsatt satt i fengsel. Bruken av «spectral evidence» som gyldig bevisførsel ble samtidig forbudt. Rettssakene fortsatte utover våren 1693, men det hele endte med at alle de resterende mistenkte og dømte ble benådet og løslatt samme år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.