Troms

Det meste av berggrunnen i Troms hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen. De ytre øyene på kysten, i et belte mellom Hinnøya i sør og Vannøya i nord, likeledes et område nærmest svenskegrensen i Målselv og Bardu kommuner, blant annet omkring østre del av Altevatnet, ligger henholdsvis vest og øst for den kaledonske foldesonen. Begge steder finner en områder med bergarter fra prekambrium (grunnfjell) som hovedsakelig består av granitt og granodioritt. Denne betydelig eldre berggrunnen i utkanten av foldesonen er i adskillig grad påvirket av den geologiske aktiviteten som skjedde i kaledonsk tid. Senere har ikke minst breenes erosjon gjennom de siste istidene utformet et forrevet landskap med bratte daler eller kløfter mellom spisse tinder. Slike landskapsformer finner en helt ut til de ytre delene av Senja, Kvaløya, Ringvassøya og Vannøya, samt på flere mindre øyer.

Av berggrunnen i Troms utgjør de sedimentære bergartene fra den kaledonske foldesonen, opprinnelig avsatt i tiden kambrium–silur (kambrosilur), 61 prosent av landarealet; dette er en større andel av denne bergartstypen enn i noe annet fylke. Andelen for landet som helhet er 24 prosent. Disse bergartene, som dominerer i fylkets fastlandsdel, ble sterkt foldet og omdannet i løpet av den kaledonske fjellkjedefoldingen.

På fastlandet forekommer flere steder magmatiske bergarter, også fra kaledonsk tid, mest gabbro. Dette gjelder særlig på halvøya mellom Ullsfjorden og Lyngen der gabbroen utgjør størstedelen av fylkets høyeste områder, de såkalte Lyngsalpene. Høyest er Jiehkkevárri med 1834 meter over havet. Den harde gabbroen opptrer også i høye, isolerte fjell i fylkets indre del, blant annet i Njunis på 1717 meter over havet i Målselv. De magmatiske bergartene i den kaledonske foldesonen utgjør samlet knapt sju prosent av landarealet i Troms.

Berggrunnen i Troms inneholder en lang rekke malmer og industrimineraler, men i dag er det foruten skiferen i Nordreisa bare grafittforekomsten Skaland på Senja som er i drift. Tidligere har det vært drevet flere malmgruver i fylket: nikkelgruve i Senja (1883–1888), kobber- og kisgruve i Kvænangen (1840–1877) og (1895–1917), jernmalmgruver blant annet på Kveøya i Kvæfjord (1902–1914), på Bjarkøya (1907–1912) og i Salangen (1909–1912). Jernmalmfunnene forekommer hovedsakelig i fylkets sørlige del, mens det er mest svovelkis/kobbermalm i nord. Fylket har interessante forekomster av kvartsitt blant annet på Dyrøya, der det tidligere har vært drift, og av dolomitt og kalkstein blant annet i ytre del av Ullsfjorden og i Skånland.

Landformene er varierte. Ytre deler preges av grunnfjellets forrevne landskapsformer, et resultat av sterk iserosjon gjennom istidene. Fjordstrøkene har stedvis også slike landskapsformer, men her består berggrunnen hovedsakelig av magmatiske bergarter i den kaledonske foldesonen. I indre strøk finnes flere lange dalfører med svakt fall, som Bardudalen og Målselvdalen, som løper sammen ved Bardufoss, samt Skibotndalen og Reisadalen. Fjellviddene i det indre preges av enkelte isolerte, høye fjell dannet av hardere bergarter. Mellom fjordbotnene fører vanligvis relativt lave eid. Strandflaten er best utviklet omkring Vågsfjorden ved Harstad og Solbergfjorden innenfor Senja.

Vegetasjonen er sparsom i de ytre delene, der det oseaniske klimaet begrenser veksten. Som følge av den nordlige beliggenheten går grensen for produktiv skog forholdsvis lavt, men noen dalfører – særlig Målselvdalen – ligger så lavt at arealet er dekket med produktiv barskog. Over disse områdene finnes store arealer med løvskog som også i stor grad er produktive.

Troms har en dramatisk topografi som gir seg utslag i store forskjeller i temperatur og nedbør over korte avstander. På kysten stiger normaltemperaturen fra −2° i kaldeste måned til 12° i varmeste. I indre dalstrøk spenner gjennomsnittlig månedstemperatur fra −9° om vinteren til 14° om sommeren.

Årsnedbøren ligger omkring 750 mm i ytre kyststrøk, stigende til 1000–1500 mm langs kystfjellene. Over skjermede dalstrøk faller det bare 300–600 mm.

• Les mer om klima i Troms.

Det er 21 kommuner i Troms. Tromsø kommune har høyest folketall (46 % av innbyggerne i fylket), Nordreisa har størst landareal (13 % av arealet i fylket).

Etter SSBs definisjon er 43 tettsteder i Troms. 72 prosent av innbyggerne i fylket bor i et av disse tettstedene.

Dei ti største tettstedene er:

Fisket betyr mye for økonomien, dels i yrkeskombinasjon med jordbruk, dels som leverandør av råvarer til industrien og som mottaker av varer og tjenester fra industri- og servicenæringene. Troms er det fylket der fiske relativt sett betyr mest som attåtnæring. Fylkets fiskere deltar i de fleste større fiskeriene, for eksempel langs Lofoten og Vesterålen, og på bankene utenfor Troms og Finnmark.

Troms er viktigere som ilandføringsfylke for fisk og skalldyr enn som hjemstedsfylke for fiskeflåten. Dette illustreres ved av båtene hjemmehørende i fylket i 2015 ilandførte fangster til en førstehåndsverdi av 1744 millioner kroner, mens fylkets havner mottok fangster til førstehåndsverdi av 4527 millioner kroner. Det siste utgjør 23 prosent av verdien for landet som helhet. Av fangstene ilandført i Troms utgjør torsk og lignende arter 66 prosent og skalldyr 22 prosent av verdien.

Blant alle fylkene hadde Troms den høyeste verdien av ilandbrakte fangster per 2017. Flere fylker har større fangster etter vekt, men mindre andeler av verdifulle fangstslag som torsk og reker.

I tillegg til fiskeriene ble det slaktet laks og ørret til en verdi av ni milliarder kroner ved oppdrettsanleggene i Troms i 2017, praktisk talt alt laks. Dette utgjorde 13,9 prosent av tallet på landsbasis. Bare Nordland, Hordaland og Møre og Romsdal hadde større produksjon i oppdrettsnæringen.

Jordbruket i Troms fylke har vært preget av nedgang etter 1945 målt i antall bruk og sysselsatte. I 1959 var det vel 13 000 gårdsbruk i fylket, mens det i 2017 var 892 bruk med over fem dekar jordbruksareal. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 269 dekar mot 244 dekar for landet som helhet.

Relativt mange av bøndene driver jordbruk kombinert med andre næringer. Den mest vanlige kombinasjonsformen har vært med fiske, men etter hvert har bygg og anlegg og industriarbeid blitt viktigere. Den dominerende driftsformen i jordbruket er grasproduksjon og husdyrhold for melk- eller kjøttproduksjon. Av størst betydning er storfe- og saueholdet, men det er grunn til å merke seg at Troms er det norske fylket som har størst geitehold. Noe areal brukes til å dyrke poteter, og noen få steder er klimaet egnet for bær- og grønnsakproduksjon. Fire kommuner dominerer hagebruket: Tromsø, Harstad, Kvæfjord og Senja. Senja har mest grønnsaker på friland, mens Tromsø og Kvæfjord har størst bærareal.

Skogbruk av noe betydning er begrenset til Målselv, Bardu og Balsfjord. Disse kommunene hadde 97 prosent av fylkets samlede avvirkning for salg på 6585 kubikkmeter i 2016. Troms hadde den laveste avvirkningen av landets fylker dette året.

Industrien omfattet per 2015 seks prosent av arbeidsplassene i Troms, 15 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Tallene for landet som helhet var 10 og 19 prosent. Bare Finnmark har i absolutte tall færre sysselsatte i industrien, og kun Oslo har en lavere andel av arbeidsplassene i denne næringen.

Industrien i Troms er sterkt råvareorientert og i første rekke basert på råvarer fra primærnæringene. På denne bakgrunnen er næringsmiddelindustri, i vesentlig grad fiskeindustri, fylkets viktigste industribransje. Denne stod per 2016 for 52 prosent av industrisysselsettingen. I tillegg til Tromsø og Harstad er Senja, Skjervøy og Karlsøy de viktigste kommunene for fiskeindustrien. For øvrig har Målselv en betydelig sysselsetting i næringsmiddelindustrien; på Andslimoen ligger slakteriet Nortura Målselv.

En annen viktig industribransje er verkstedindustrien, som i 2016 hadde 23 prosent av industrisysselsettingen. Denne bransjen omfatter særlig virksomheter som installerer/reparerer maskiner og bygger/vedlikeholder fartøyer, likeledes noe metallvareindustri. Verkstedindustrien er i stor grad lokalisert til Tromsø og Harstad.

Gummi-, plast- og mineralsk industri hadde per 2016 åtte prosent av industrisysselsettingen i Troms. Foruten Tromsø finner en denne bransjen særlig i Lyngen, Harstad, Balsfjord og Målselv.

Av annen industri merkes primært metallproduksjon, der Finnfjord Smelteverk AS (ferrosilisium) i Finnsnes er den viktigste bedriften. Det finnes også trelast- og trevareindustri med blant annet produksjon av sponplater og ferdighus i Sørreisa. Begge disse bransjene har tre prosent av industrisysselsettingen i Troms, mens bergverksvirksomhet står for to prosent. Den viktigste bergverksbedriften er Skaland Grafitverk på Senja.

I 1980 startet leteboring etter petroleum utenfor Troms fylke, og Harstad er sammen med Hammerfest de viktigste basene for petroleumsaktiviteten i Nord-Norge.

Servicenæringene i det tidligere fylket har vært i sterk vekst etter 1945. De er i stor grad konsentrert til by- og tettstedsområdene. De største handels- og servicesentrene er Harstad og Tromsø. Sistnevnte er sentrum for administrasjon, undervisning, kommunikasjoner, helsestell og annen offentlig og privat tjenesteyting i fylket, i atskillig grad også for hele eller deler av Nord-Norge.

I Troms ligger en rekke avdelinger av Forsvaret, blant annet i Harstad, men særlig i Bardu og Målselv kommuner. Dessuten har Forsvaret adskillig virksomhet i Sørreisa; her utgjør forsvarets virksomhet en vesentlig del av sysselsettingen i kommunen.

Turisttrafikken i Troms er økende. Hoteller og lignende overnattingssteder hadde i 2017 i alt 1,13 millioner gjestedøgn, fem prosent av tallene for hele landet. Dertil hadde campingplassene i fylket dette året 195 900 gjestedøgn, 2,7 prosent av tallet på landsbasis.

Blant severdighetene i Troms må først og fremst nevnes den vakre og svært varierte naturen, som representerer nesten alle norske landskapstyper samlet innenfor et relativt begrenset geografisk område. Her finner en dramatisk kystnatur med storhavet rett utenfor, klassisk norsk fjordnatur med høye, til dels bredekte fjell tett innpå og brede jordbruksbygder og vide skogtrakter som stedvis kan minne om Østlandet. Innover mot grensen til Sverige og Finland finner en fjellvidder med enkeltstående fjelltopper. Man kan oppleve midnattssolen om sommeren, og det er etter hvert blitt en økende interesse for nordlyset om vinteren.

Den nære beliggenheten til Finland gir mange turister derfra. Troms har atskillig gjennomgangstrafikk, både av biler og av Hurtigruten. Blant bilturistene på vei til Finnmark merkes trafikken til Nordkapp, Kirkenes og grensen mot Russland, blant annet for å starte eller avslutte en tur med Hurtigruten. Også mer spesielle opplevelser som hvalsafarier, hundesledeturer, samiske opplevelser, elvebåtturer med videre er blitt viktige elementer for turismen i Troms, dessuten besøk i nasjonalparker.