I en sigøynerleir ved foten av Biscayafjellene har Manrico beseiret og såret greven i duell, men uten å ta livet ham. Nå har de møttes på nytt, men nå på slagfeltet. Luna har klart å såre Manrico, og Azucena tar hånd om den medtatte Manrico. Azucena forteller Manrico om hvordan hennes mor helt uskyldig ble brent på bålet av Lunas far, og hvordan hun selv tok til fange en av Lunas sønner, men at hun i stedet for grevens sønn i en stund av sinnsforvirring brente sitt eget barn. Når Manrico ikke klarer å holde fast på sin egen identitet – at han er Lunas sønn – holder den forvirrede kvinnen fast på at han virkelig er hennes sønn, og at han må hevne mormorens død. Manrico er berett til å gjøre dette. Men da han får vite at Leonora tror at han er død, og full av sorg samme dag bestemmer seg for å gå i kloster, utsetter han hevnen og iler til klosteret.
I nærheten av klosteret ved Castellor har grev Luna fått vite at Leonora har bestemt seg for å gå i kloster å røve henne bort. Men på nytt kommer Manrico imellom. Manrico og Leonora søker sin tilflukt i borgen Castellor.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.