Vær varsom-plakaten

Denne bolken beskriver og legitimerer pressens rolle som sentral institusjon i demokratiske samfunn og ansvaret knyttet til oppgaven med å ivareta informasjon, debatt og samfunnskritikk.

De ni punktene i denne bolken understreker redaktøransvaret, åpenhet om egen rolle og advarsel om dobbeltroller, som det sentrale skillet mellom journalistikk og reklame.

Denne delen handler om kildevernet, kildekritikk og gode kildestrategier.

Disse punktene tar for seg det endelige journalistiske produktet og prinsipper som er knyttet til retten til samtidig imøtegåelse og tilsvarsrett, identifikasjon i straffesaker og det journalistiske fotografiets troverdighet.

Et eksempel på et område der Vær varsom-plakaten er omgjort flere ganger i takt med at samfunnets holdninger har endret seg, er knyttet til medienes omtale av selvmord. Frem til 2006 lød den såkalte selvmordsparagrafen 4.9 i Vær varsom-plakaten: «Selvmord eller selvmordsforsøk skal som hovedregel ikke omtales». Denne ordlyden hadde stått nesten uforandret i plakaten siden den første versjonen fra 1936. 1. januar 2006 ble paragrafen endret til det følgende: «Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger.»

Etter et omfattende arbeid som involverte en gjennomgang av et eget utvalg nedsatt av Presseforbundet ble paragraf 4.9 på nytt endret i 2023, med virkning fra 2024: «Ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk er det god presseskikk å vektlegge en nøktern fremstilling. Vis hensyn til dem som er direkte berørt. Vær varsom ved omtale på et tidlig tidspunkt. Det kreves høy aktsomhet ved beskrivelse av metode og det spesifikke stedet for handlingen.»

Mellom revideringen av paragrafen i 2006 og 2023 var antallet ganger selvmord ble omtalt i mediene firedoblet, og her konkluderte utvalget med at punktet snarere burde anvise enn å advare. Utvalget mente det fremdeles var behov for et eget punkt om dekning av selvmord, men var redd for at den advarende tonen i det tidligere punktet førte til at selvmord ikke ble skikkelig diskutert i mediene selv om selvmord utgjør et stort samfunnsproblem.

Et eksempel på et område der endringer i mediestrukturen har ført til endringer i Vær varsom-plakaten er paragraf 2.8 om sponsing av journalistikk. Et utvalg satt sammen av Presseforbundet tok i 2022 til orde for å fjerne begrepet «sponsing» i Vær varsom-plakaten siden det ofte blir oppfattet som tvetydig, og foreslo å erstatte det med «ekstern finansiering», som favner både kommersielle og ikke-kommersielle bidragsytere. Styret i Presseforbundet behandlet saken og foretok endringer med virkning fra 2024. Det skarpe skillet mellom nyhetsjournalistikk og annen journalistikk forsvant, og det ble lagt større vekt på åpenhet om finansieringsavtalene som inngås.

En endring av Vær varsom-plakaten som reflekterer endringer i mediene og i samfunnet generelt i en tid med spredning av falske nyheter og desinformasjon, er beslutningen om å inkludere ordet «sannhetssøkende» i Vær varsom-plakatens aller første paragraf. Fra 1. januar 2024 lyder paragraf 1.1 slik:

«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig og sannhetssøkende presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn».