Vardal Træmassefabrik

I 1886 ble selskapet nydannet, og grosserer Anton Ludvig Thune-Larsen fra Ljan utenfor Kristiania ble medlem av direksjonen istedenfor Schøneider. Året etter ble fabrikken ombygd og produksjonskapasiteten utvidet til ca. 600 tonn papp. Drivkraften på 360 hestekrefter fikk fabrikken fra Hunnselva. 40 arbeidere var sysselsatt ved bedriften på denne tiden.

I 1898 ble selskapet igjen endret og kapitalen utvidet. Ny direksjon besto foruten av Thune-Larsen, overingeniør Johan Fredrik Didrichson fra Kristiania og godseier Carl Gustav Wedel-Jarlsberg. Det var nærheten til råstoffet i skogen og rimelige vannfallrettigheter som gjorde at kapitalsterke folk fra sentrale strøk investerte i industri på bygdene slik som i Vardal.

Omkring 1900 ble ingeniør Andreas J. Bergan ansatt som bestyrer. Det skal ha vært han som ledet den tekniske ombyggingen som gjorde at Vardalfabrikken kunne produsere brun glittet lærpapp, et nisjeprodukt som kom til å skape god lønnsomhet.

Et fyrhus ble i 1902 bygget for å gi nok damp til produksjonen. Spesialproduktet gikk blant annet til framstilling av finere skotøy, slik som ballettsko, og sigaresker. Det meste ble eksportert til England.

I 1918 ble fabrikken i Vardal drevet under selskapet A/S Vardal Træmasse og Papirfabrik. Tre kaldslipeapparater besørget tremasseproduksjonen. 11 pappmaskiner var installert. Kapasiteten var på ca. 1500 tonn papp per år, etter at fabrikken var blitt utvidet i 1908. Utvidelser og moderniseringer ble foretatt utover 1920- og 1930-årene for å holde lønnsomhet i driften. Antall arbeidere økte til ca. 80 i begynnelsen av 1930-årene.

Produksjonen lå på mellom 2000 og 3000 tonn papp årlig. I 1940-årene ble driften også tilført elektrisk kraft. Tremasse ble fortsatt produsert med tre kaldslipere, mens de fleste sliperier for lengst hadde gått over til varmslipemetoden.

I 1928 ble ingeniør Håvald Schjerven teknisk leder og disponent for Vardalbedriften. Han ble også eier av fabrikken. Schjerven var en spesielt dyktig industrimann, som fikk produksjonen til å gå selv i de vanskelige mellomkrigsårene. I 1930-årene tok han og Gjøvik-ordfører Niels Ødegaard initiativ til wallboardproduksjon ved Hunton Bruk, og Schjerven fungerte noen år som disponent der også. Han eide dessuten en større aksjepost i Hunton Bruk. Likevel var det ved pappfabrikken i Vardal han virket lengst. I hans tid fortsatte produksjonen av papp for det engelske markedet, som et spesialprodukt for skotøy, sigaresker med mer. I 1936 brant kontorbygget og et trelager ned til grunnen, men fabrikken besto.

Schjerven solgte fabrikken i 1950 til Einar Hovden. Han ønsket å starte produksjon av kartong gjennom selskapet A/S Vardal Kartongfabrikk. Produksjon ble satt i gang, men det viste seg imidlertid at maskineriet ikke egnet seg til kartongproduksjon og fabrikken ble nedlagt for godt i 1951.

Arbeidsstyrken var den siste tiden på ca. 50 personer. Vardal Tremassearbeiderforening, som ble dannet i 1935, ble holdt liv i noen år etter at fabrikkvirksomheten stoppet. Noen av bygningene eksisterer fortsatt, hvor det drives en sementblandefabrikk. Også direktørvillaen eksisterer.