Veme Træsliberi

Prisene på tremasse var gunstige i første halvdel av 1870-årene. Den fransk-tyske krigen i 1870–1871 drev prisene opp. På grunn av krigen ble den tyske tremassen mer eller mindre borte fra markedet. Gunstige tremassepriser førte derfor til at flere sliperier ble etablert i Drammensvassdraget i denne perioden. Veme Træsliberi ble bygd i denne første bølgen av sliperietableringer i Norge. Det var kun 10 tresliperier i Buskerud da Veme ble stiftet.

Skogeier Christian Oppen var Veme Træsliberis første eier. Oppen var fra Norderhov i nåværende Ringerike kommune. Oppen gikk konkurs i 1880 og nye eiere ble brødrene Hæhre. Etter sju år i brødrene Hæhres eie tok et interessentselskap over. Det var generalkonsul Christian Christophersen som stod i spissen for dette selskapet. Christophersen hadde nær kontakt med bedriften helt fra 1875, da han overtok salget overfor utlandet. Christophersen var for øvrig en av de mest innflytelsesrike menn i norsk næringsliv på 1880- og 1890-tallet.

Etter at den fransk-tyske krig var over og den tyske produksjonen av masse kom i gang igjen, ble det mer tremasse på markedet og prisene falt. Produsentene slo ned prisene og det ble etter hvert mange tremassefabrikker som måtte innstille. Det ble verken bygd nye sliperier eller gjort noen særlige utbedringer på de gamle i perioden 1875–1879. Ved Veme ble det likevel gjort en del moderniseringer i 1877 og 1880.

I 1887, året før nedleggelsen, hadde tresliperiet en kapasitet på 2500 tonn tremasse. Det var 30 mann som arbeidet fast i bedriften. Til å drive maskineriet hadde man behov for 330 hestekrefter. Produktene fra Veme ble blant annet brukt til framstilling av ornamenter og takrosetter.

Virksomheten fikk altså et kort liv, kun 14 år. Tresliperiet ble herjet av brann i 1888 og nedlagt. Det ble ikke gjort forsøk på gjenreisning.

• Norsk industrihistorie før 1940

• Johannesen, A. (1889): En historisk Fremstilling ledsaget med statistiske Opgaver og Geografiske Kart af de norske Træsliberier ved Udgangen af Aaret 1887, Christiania, s. 15.
• Mikkelsen, Per R. (1975): Norsk tremasseindustri 1863–1895. En studie i et industrielt gjennombrudd. Hovedoppgave i historie. Oslo, s. 75, 223.
• Sætherskar, Johs. (red.) (1951): Det norske næringsliv. Buskerud fylkesleksikon. Bergen, s. 148-149.