Vestfos Cellulosefabrik

26. mars 1886 ble Vestfos Cellulosefabriks konstituerende generalforsamling avholdt. De sentrale aktørene bak bedriften var Wilhelm Melhuus fra Drammen og Anton Løvstad, opprinnelig fra Østfold. Melhuus var forretningsmannen og fungerte som direktør fra begynnelsen av, mens ingeniøren Løvstad besatte den tekniske kompetansen. Melhuus var en kjent forretningsmann fra Drammen som hadde ansvaret for Krogstad Spigerfabrik og var for eksempel en av investorene i Embretsfos Træsliberi på Modum. Det var Melhuus' kontaktnettverk i Kristiania som ga den nødvendige kapitalen til Vestfos Cellulosefabrik. Løvstad hadde sannsynligvis arbeidet ved Blaafarveværket på Modum tidligere, men flyttet hjem til Østfold og Sarpsborg for å tilegne seg kompetansen innen sulfittcellulose.

Byggingen av fabrikken ble igangsatt før generalforsamlingen ble avholdt i Kristiania, og det ble utført prøveproduksjon allerede i 1886. Metoden ingeniør Løvstad sverget til, viste seg derimot å være mislykket. Etter fem år ble fabrikken tvunget til å kjøpe en patent som Bøhnsdalen Cellulosefabrik hadde utviklet.

Fra 1895 utvidet fabrikken sine interesser betraktelig. Den kjøpte blant annet opp to tresliperier, et møllebruk og et sagbruk i nærområdet i perioden 1895–1906. Dette medførte at fabrikken eide fossen og eiendommene rundt. Etter 1910 begynte Vestfos Cellulose med papirproduksjon, noe som gjorde bedriften til en kombinert papirfabrikk. I 1915 produserte Vestfos Cellulose 15 000 tonn cellulose og 7000 tonn papir. Samme år hadde fabrikken en arbeidsstyrke på rundt 320 arbeidere fordelt på cellulose- og papirfabrikken.

Mellomkrigstiden bød på store problemer for en samlet treforedlingsindustri, inkludert Vestfos Cellulosefabrik. Etter et kraftig fall i eksportprisene og et påfølgende lønnskutt på 15 prosent, ble det i 1931 avholdt en streik som varte i hele 25 uker.

Etter den tyske invasjonen under andre verdenskrig ble cellulosefabrikken inkludert i den tyske krigsøkonomien. Det ble nå produsert papir for det danske og tyske markedet. Under krigen gikk Vestfos Cellulosefabrik relativt bra med 80 prosent av førkrigsproduksjonen i 1942, og 60 prosent i perioden 1943–1945.

Etter flere år med driftsunderskudd ble selskapet slått konkurs i 1967, men driften ble ført videre av Greaker Cellulosefabrik til 1970, da virksomheten ble innstilt. Ved konkursen hadde bedriften 313 ansatte, og ved nedleggelsen mistet 230 arbeidet.

Nedleggelsen av Vestfos vakte stor oppsikt og sterk debatt, og førte til at flere kjente, radikale skuespillere i 1971 skrev og satte opp teaterstykket Svartkatten med bakgrunn i denne saken.

• treforedling
• papir

• Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Øvre Eikers historie, del 1 og del 2. Utgitt i 2015 og 2016.

I VESTFOSSEN VAR DET to tresliperier før Vest- fos Cellulosefabrik ble anlagt. Tresliperiene ble kalt Foss-sliperiet og Borch-sliperiet. I lit- teraturen om sliperiene er det er noe uklart om det var Foss eller Borch som var først ute. Årstallene 1868 og 1872 brukes som opp- startsår for den tresliperivirksomheten som brødrene Amund Pedersen Fossesholm

(1830-1930) og Olaus Pedersen Foss (f. 1841) satte i gang i Vestfossen. (I A. Johannesens oversikt over norske tresliperier fra 1889 settes starten til 1872, mens andre igjen bruker 1868.) Det er grunn til å anta at det er 1868 som er riktig. Historiker Bent Ek slår fast at «det var i 1868 det første tresliperiet i Drammensvassdraget så dagens lys.» Sliperiet ble etablert under navnet Vestfossen Træmas- sefabrik, men altså bare kalt Foss-sliperiet.

De første årene med produksjon ved Foss- sliperiet var preget av beskjedne mengder. Det ble framstilt kun 12,5 tonn tremasse i året.

Det vannhjulsdrevne sliperiet oppnådde etter hvert en bedret produksjonskapasitet. Utover i 1870-årene var den steget til ca. 500 tonn i året. I 1882 ble det foretatt store ombyggin- ger. Vannhjulet ble erstattet med turbindrift. Det muliggjorde en produksjonsøkning på 300 tonn. Produksjonskapasiteten ble ytterli- gere bedret, slik at Foss-sliperiet i 1887 var i stand til å framstille 1000 tonn tremasse. Til denne produksjonen trengtes ti fast ansatte. Virksomheten ved anlegget opphørte på

1890-tallet. (jfr. framstillingen om Eker Papir- mølle)

I 1870, eller muligens i 1869, startet trelast- handler Jacob Borch (1813-1886) opp et tre- sliperi på motsatt side av elva. I 1881 solgte Borch sliperiet til ingeniør N. Th. Swensen fra Kristiania og navnet ble endret til Eker Træsliberi. Bedriften hadde da en produk- sjonskapasitet på 4000 tonn. Det ble ikke foretatt noen utvidelser av anlegget i 1880- årene slik at produksjonskapasiteten var den samme i 1887 som i 1881. Arbeidsstyrken var på 30 mann. Virksomheten ved Eker Træ- sliberi var altså betydelig større enn ved Vest-

fossen Træmassefabrik på den andre siden av elva. Fabrikken ble nedlagt i 1907. Året før nedleggelsen ble det produsert 3000 tonn tre- masse fordelt på tre slipeapparater. Det opplyses videre at det ble produsert både hvit og brun masse. Aksjeselskapet Vestfos Cellu- losefabrik kjøpte eiendommen etter det nedlagte sliperiet.

Vestfos Cellulose Treforedlingsindustrien i Vestfossen startet altså ikke med Vestfossen Cellulose, men det var den etableringen som ble levedyktig.

Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stiftet i Kristiania i 1886. Forretningsmannen Wilhelm Melhuus fra Drammen var drivkraf- ten bak etableringen. Han hadde arvet flere foretak etter faren og drev allerede med tre- masseeksport da han anla Vestfos Cellulosefa- brik. Teknisk leder i oppstartfasen var ingeniør Anton Løvstad, som også hadde vært med ved Vadrette i Skien, der Norges første sulfittanlegg ble etablert. Kompaniska- pet mellom de to var grunnleggende viktig for å få satt i gang med celluloseproduksjon i Vestfossen. Med etableringen i 1886, var Vest- fos Cellulosefabrik den første i Drammens- distriktet som produserte cellulose.

I det første ordinære driftsåret, 1887, kom man opp i en produksjon på ca. 846 tonn cellulose fordelt på tre kokere. Det ble produ- sert 1000 kg i døgnet i hver kokekjel.

Anlegget gjennomgikk flere moderniseringer og utbedringer både før og etter første verdenskrig. I 1911 var anlegget utstyrt med sju cellulosekokere og to tørkemaskiner. Med dette utstyret var produksjonen oppe i 9500 tonn cellulose. Deretter ble det utvidet med to kokere til. Med ni kokere klarte anlegget å produsere 15 000 tonn sulfittcellulose i 1920.

Etter at celluloseproduksjonen var kommet godt i gang ville bedriftsledelsen utvide til papirproduksjon. I 1911-1912 ble papir- fabrikken bygd opp, og det ble satt i gang med produksjon av såkalt MG- papir, machine

Vestfossen med to tresliperier og et celluloseanlegg. Lengst til venstre ligger Ekers Træsliberi (Borch-sliperiet), mens Vest- fossen Træmassefabrik (Foss- sliperiet) ligger på den andre siden av elva til høyre i bildet.

I bakgrunnen, omtrent midt på bildet, med høye fabrikkpiper, sees Vestfos Cellulose.

(Foto: Johan K. A. Foss / Eiker Arkivs fotosamling)

glazed, på to papirmaskiner. Begge maskinene hadde en arbeidsbredde på 305 cm. Papir- fabrikken kom etter hvert til å bruke en bety- delig andel av bedriftens celluloseproduksjon. Allerede i 1918 hadde den et behov for 6000 tonn sulfittcellulose.Vestfos Cellulose var altså en raskt voksende bedrift i årene før og etter første verdenskrig.

Det var ikke bare framgang og ekspansjon som preget bedriften. I 1914, bare noen få år etter at papirproduksjonen var kommet i gang, ble celluloseanlegget utsatt for brann. Svovelhuset og syretårene ble ødelagt. Etter brannen ble det tegnet 400 000 kroner i ny aksjekapital. Like etterpå lånte selskapet 1,5 millioner kroner av høyesterettsadvokat Frantz F. Melhuus og flyttet hovedkontoret fra Kristiania til Vestfossen. I tillegg til disse utfordringene ble også papirproduksjonen lagt om i 1914. Den ene papirmaskinen ble ombygd til produksjon av tissuepapir. Det ble fortsatt produsert på to maskiner.

Bedriftens raske ekspansjon gjenspeilet seg også i antall tilsatte. Bent Ek skriver at alle- rede etter noen få år med produksjon syssel- satte Vestfos Cellulose nærmere 100 personer. I 1920, da man også var godt i gang med papir- produksjon, var det 350 ansatte ved bedriften.

En arbeidsplass med så mange tilsatte hadde et betydelig potensial for en fagforeningsdan- nelse. Likevel mislyktes man ved de to første forsøkene i 1906 og 1907. Med Johan Edvardt Retvedts i initiativ i 1910, ble Vestfos Fagfor-

ening endelig stiftet. Den første tiden var for- eningen tilsluttet Norsk Arbeidsmannsfor- bund, men etter at Norsk Papirindustriarbei- derforbund ble stiftet i 1913, var det naturlig å slutte seg til det nye forbundet. Foreningen fikk etter hvert avdelingsnummer 41 i Norsk Papirindustriarbeiderforbund. Selv om det gikk noen år før foreningen ble stiftet, viste den en betydelig livskraft da den endelig var i gang. Medlemsmassen vokste raskt fra de 42 som meldte seg inn i stifteleseåret til 150 med- lemmer to år senere.

Etter andre verdenskrig ble produksjonen alt mer konsentrert rundt finpapirproduksjon. Tissuemaskinen ble etter hvert byttet ut. Det krevde en storstilet ombygging av den andre papirmaskinen, PM 2. Den ble forandret fra å være en kombinert maskin til en ren mange- sylindermaskin. Den kombinerte maskinen hadde et tørkeparti med vanlige tørkesylindre etterfulgt av en stor sylinder, en såkalt

yankee-sylinder. Mens den rene mangesylin- dermaskinen hadde et tørkeparti bestående av en rekke tørkesylindre. Den ombygde maski- nen med en arbeidsbredde på 305 cm, ble altså satt inn i produksjon av finpapir. Til denne finpapirproduksjonen, som midt på 1960-tal- let var oppe i 12 000 tonn, ble det brukt 8000 tonn bleket cellulose produsert ved eget anlegg. Celluloseanlegget produserte for øvrig om lag 27 000 tonn, altså betydelig mer enn

det som gikk til den egne papirproduksjonen. Det overskytende ble solgt.

Tross en betydelig innsats, viste det seg at satsningen på finpapir var feilslått. Bedriften gikk med underskudd flere år på rad på 1960- tallet. Det var vanskelig å hevde seg i det alt tøf- fere finpapirmarkedet. I 1967 var gjelden 20 mil- lioner kroner. Det var mer enn driften kunne bære og situasjonen var kritisk. I overkant av 300 ansatte stod i fare for å miste jobben.

Bedriften ble midlertidig reddet. Mustadgrup- pen, som samtidig eide Greaker Cellulose- fabrik i Glommavassdraget, overtok Vestfos Cellulosefabrik. Produksjonen ble videreført med 250 ansatte. Tre år klarte de nye eierne å holde driften i gang. Høsten 1970 var det slutt. Gjelden kunne ikke betjenes og AS Vestfos Cellulosefabrik gikk konkurs. Forsik- ringsselskapet Norvegia, en av kreditorene, kjøpte anlegget for 8,1 millioner kroner.

Norvegia ønsket å selge til noen som ville starte med treforedling igjen, men det var nyt- teløst. Den største arbeidsplassen i Øvre Eiker var dermed borte. Vestfos Fagforening ble nedlagt samtidig med bedriften i 1970.

I Vestfos Cellulosefabriks lokaler er det i dag en allsidig virksomhet. Mange mindre servicebedrifter har etablert seg der og det er også opprettet et galleri for samtidskunst,

Vestfossen kunstlaboratorium og Café Cellu- lose.

CN

Bedriftsarkivet etter AS Vestfos Cellulose- fabrik ble en tid etter nedleggelsen pakket og overflyttet til Rådhuset i Hokksund i Øvre Eiker kommune. Det dreier seg anslagsvis om over 40 hyllemeter arkivsaker. Arkivsakene oppbevares i Rådhusets kjeller. Materialet må ordnes og katalogiseres før det aktivt kan brukes av forskere.

Drammenselvens forurensning ved træmasse-, cellulose- og papirfabrikkerne 1911 og 1912,

Kristiania, 1915.

Ek, Bent 1998: Fabrikken ved Hellefossen. Borregaard Hellefos 1898-1998. Hokksund,

s. 50, 51, 71, 72.

Ek, Bent: «Da ”Fabrikken” ble nedlagt», i

Julehefte for Vestfossen- 1997.

Kaldal, Ingar 1989: Papirarbeidernes historie. Norsk Papirindustriarbeiderforbund 1913-

1988, Oslo, s. 300.

Ringdal, Nils Johan 2000: Nationaltheatrets historie 1899-1999, s.437, 438.

«Vestfos Cellulosefabrik», avsnitt i den usignerte artikkelserien «Litt om den norske celluloseindustris historie 1873-1890», i tidsskriftet Papir-Journalen, se nr. 9 1941,

s. 83-84 og nr. 10 1941, s. 91-93.

Vestfos Cellulosefabrik en generell orientering.

Vestfossfagforening50-årsberetning,26. november 1960.

Sted/beliggenhet Vestfossen i Øvre Eiker, Buskerud

Produksjon

Sulfittcellulose og papir

Grunnlagt

Sulfittanlegget 1886,

papirfabrikken 1912

Nedlagt

1970