Viul Tresliperi

Ved starten i 1893 hadde bedriften en produksjon på 20 000 tonn tremasse med 78 arbeidere. Driften gikk i om lag ti år før tresliperiet brant i 1904. Det ble bygget opp igjen med en kapasitet på 30 000 tonn tremasse. I 1915 hadde Viul 80 ansatte. I 1920 var det 8 slipeapparater ved Viul. Det ble produsert 31 000 tonn hvit tremasse og 2 000 tonn brun tremasse. Det måtte til 100 arbeidere for denne produksjonen. Alfred Bommen var disponent på denne tiden.

Antall slipeapparater ser ut til å ha holdt seg stabilt fra begynnelsen av 1900-tallet helt fram til nedleggelsen av tremasseproduksjonen på slutten av 1960-tallet. Det var åtte slipeapparater. Det er ikke utelukket at det kan ha foregått utskiftninger. Opplysninger om raffinører eller opptaksmaskiner mangler. Det er også ukjent om, og i så fall når, bedriften gikk over til varmsliping. Mens drivkraften i 1906 oppgis til 3 500 hk fra brukets egne vannfall og turbiner, økte den egne kraftproduksjonen til 8 000 hk i 1939 og 14 000 hk i 1952.

Kraftproduksjonen ble i 1964 oppgitt å være 29 300 hk, eller nærmere 22 000 kW.

Virksomheten ble på slutten av 1940-tallet utvidet med en avdeling for emballasje, Viking, hvor det ble satt i gang produksjon av eggkartonger. Den ble nedlagt i 1950-årene. Etter hvert ble Viul Tresliperi en del av Follum Fabrikkers vekst. En vekst som hadde pågått i hele etterkrigstiden. Det førte til at tresliperiet ble kjøpt i 1961 for å forsyne den nye papirmaskinen, PM7, på Follum med tremasse. Flere Viul-arbeidere flyttet over til Follum som en følge av oppkjøpet. Etter at Follum utvidet sitt eget sliperi, ble produksjonen ved Viul stoppet høsten 1969.

Allerede i 1964 hadde Keyes Norway startet opp med framstilling av emballasjeprodukter i støpt tremasse ved Viul. Denne produksjonen pågikk samtidig med tremasseproduksjonen. Det var dermed fem år som både sliperiet og den nye emballasjeproduksjonen pågikk parallelt.

Tresliperiet på Viul ble solgt tilbake til A/S Viul Tresliperi i 1971. Aksjeselskapet kjøpte tilbake sliperibygningen, tomtearealene og cirka 50 hus og leiligheter på Viul.

Sliperimaskinene var i mellomtiden solgt og fjernet. Keyes Norway A/S tok i bruk sliperibygningen. Fossen som «drev» det gamle sliperiet, ble i stedet utnyttet til kraftproduksjon av Ringerike og Hadeland Kraftselskaper. Boligene ble pusset opp med henblikk på utleie.

Produksjonen som Keyes Norway startet opp fortsatte selv om tresliperiet ble nedlagt. Papptallerkener og emballasjebrett var hovedproduktene. Emballasjefabrikasjonen ved Viul har de siste 40 årene vært underlagt amerikanske, nederlandske og til sist finske eiere gjennom det verdensomspennende konsernet Huhtamaki.

Produksjonen ved Viul var nisjepreget hva teknologi angår. Tremassen ble støpt og presset til ulike produkter på rotorer, en prosess som Viul var ganske alene om å benytte. Til mange av produktene ble det brukt 100 prosent returfiber. I noen av produktene ble det tilført 20 prosent såkalt «jomfruelig fiber». Det var tremasse fra Vafos Brug.

Emballasjeproduksjonen ble nedlagt i 2013.