bananflue

Genomet til bananflua ble ferdigstilt i år 2000. Det var en av de første organismene som fikk hele sitt genom sekvensert. Omtrent 60% av bananfluas genom er likt med menneskets genom. Derfor brukes bananflue også til å studere grunnleggende mekanismer i gener som forårsaker sykdom hos mennesker.

Fordi bananflue brukes i mange laboratorier over hele verden til å gjøre genetisk forskning, kan man bestille fluer med ulike mutasjoner som passer til det man forsker på.

De spesielle store kromosomene i spyttkjertlene vi finner hos larven i det tredje stadium hadde allerede i 1933, tidlig i genetisk forskning, en sentral rolle i studiet av mutasjoner, da genene og deres forandringer kan observeres som mørke og lyse tverrbånd i vanlig lysmikroskop. Disse kromosomene kalles på fagspråk polytene kromosomer.

Forskning på bananflua har ført til oppdagelser som har resultert i seks Nobelpriser i fysiologi og medisin.

• 1933: Thomas Hunt Morgan fikk prisen for å oppdage kromosomenes rolle arv.
• 1946: Hermann Joseph Muller fikk prisen for å bruke røntgenstråler til å initiere mutasjoner i bananflue.
• 1995: Edward B Lewis, Christiane Nüsslein-Volhard og Eric F Wieschaus brukte bananflue til å forstå genetisk kontroll av fosterutvikling.
• 2004: Richard Axel og Linda B. Buck fikk prisen for oppdagelser innen luktreseptorer
• 2011: Jules A Hoffmann ble tildelt prisen for oppdagelser knyttet til medfødt immunitet.
• 2017: Jeffrey C Hall, Michael Rosbash og Michael W Young for forskning molekylære mekaniser som kontrollerer døgnrytmer.

Forskningen på bananflue tok fart etter at Thomas Hunt Morgan startet sitt arbeid på gener og mutasjoner rundt 1908, men hadde allerede blitt brukt i eksperimentelle studier av F.W. Carpenter og av William Castle på Harvard University som studerte reproduksjon og innavl. I 1910 gjorde Morgan en banebrytende oppdagelse som skulle forandre genetikken for all ettertid. Han fant en mutasjon som gjorde de røde øynene til bananflua hvite. Morgans krysningsforsøk viste at genet ligger på X-kromosomet og har derfor kjønnsbundet arv. For første gang hadde et gen blitt knyttet til et kromosom og resultatet ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science.