Også i 1800-tallets teologiske tenkning, og særlig mot slutten av århundret, fikk biblisismen stor betydning i enkelte konservative kretser. Særlig gjaldt dette i Tyskland der ulike ortodokse retninger ønsket å bygge den kristne teologien direkte på Bibelen, uavhengig av noen kirkelig lære. Her spilte læren om verbalinspirasjonen en stor rolle. Verbalinspirasjon er forestillingen om at hvert ord i Bibelen er guddommelig inspirert, og at den derfor er ufeilbarlig i alle ting. Denne formen for biblisisme skulle med årene øke voldsomt i omfang og spiller i dag en stor rolle i en lang rekke miljøer over hele verden. Også i Norge er denne formen for biblisisme utbredt.
På 1800-tallet opptrer også biblisistiske strømninger som en reaksjon mot den historisk-kritiske bibelforskningen som utviklet seg ved de tyske universitetene særlig fra midten av 1800-tallet.
Pessimismen som dominerte Europas etter første verdenskrig ga grobunn for en oppblomstring av biblisistiske strømninger. Et viktig navn her er Karl Barth. I en kommentar til Romerbrevet fra 1919 kritiserte han liberale former for teologi og historisk-kritiske bibelforskningen som utilstrekkelig. Barth stod i en calvinsk reformert tradisjon, og hadde også betydelig sympati for 1800-tallets biblisisme. Han mente at bibelteksten og dens fortolkning måtte stå i sentrum for kristen teologi.
Barths bibelsyn fikk stor betydning i en rekke land, og hans innflytelse er sentral i den såkalte bibelteologibevegelsen som har dominert mye av den teologiske diskusjonen om Bibelen på 1900-tallet. Bibelteologien ønsker ikke å erstatte den systematiske teologi, men den vil gjøre den mer bibelsk.
Ulike former for biblisisme spiller en stor rolle i dagens kristendom og viser en rekke fellestrekk med tidligere tiders biblisisme. For eksempel vil en biblisistisk forståelse av Bibelen som Guds åpenbaring sette fullstendig likhetstegn mellom innholdet i Bibelen og åpenbaringen, mens en ikke-biblisistisk tilnærming vil hevde at Guds åpenbaring finnes i Bibelen, men ikke er identisk med denne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.