En bredslede er et hestekjøretøy som vanligvis blir trukket av én hest. I fatingen er det et komfortabelt hovedsete i kjøreretningen med plass til to personer og bak har den en hundsvott til kusken. Noen bredsleder har også et motsete som kan slås ned. Skjækene blir festet i øyer lengst fremme på meiene. I forkant av fatingen har bredsleden en skvettskjerm av flettet ståltråd, blikk eller treverk til vern mot snø og is. På toppen av denne fløyen har finere sleder en tomløper av nysølv, lykteholdere eller pynt i form av knotter eller figurer.
bredslede
Bredslede. Henrik Ibsen med følge i bredslede utenfor Nationaltheatret vinteren 1904−05.
Av
Anno Domkirkeodden.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Et populært kjøretøy vinterstid
Bredsleden var staskjøretøyet om vinteren, slik trille og kalesjevogn var det om sommeren, og ble brukt både i byene og på landet helt til 1920-årene. Med sine stoppede seter og utstyrt med fotposer og fôrede skinnfeller var den et behagelig kjøretøy i vinterkulden. Ekstra stas var det hvis man hadde en kjørefell av bjørneskinn. Bredsleden ble også brukt som drosje i byene og ved kanefarter og andre opptog.
Historikk
Bredsleden fant sin form ved midten av 1800-tallet og videre fremover. Den er utviklet fra karmsleden som igjen var en etterkommer av middelalderens sledetyper.
De norskproduserte bredsledene var vanligvis lette og enkelt utstyrt. Det gjaldt særlig sleder som ble produsert av vognfabrikkene omkring Mjøsa. I Christiania var det fabrikanter som Heffermehl og Sørensen som laget større og mer eksklusive modeller som kunne være påvirket av russiske eller amerikanske forbilder.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Christie, Inger Lise (1986). På stas-sleden skal storfolk kjennes. Norsk folkemuseum.
- Høie, Bjørn K. (2007). Hest og vogn i Norge. Eget forlag.
- Olsen, Svein Magne (2001). Hestekjøretøy. Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.