dualisme (jus)

De nordiske landene har tradisjonelt vært dualistiske, og for Norges del er den dualistiske tilnærmingen lagt til grunn både i lovgivning og flere ganger uttalt av Høyesterett. Samtidig har folkerettsnormene blitt gjennomført i den interne retten i så stort omfang at det, sett fra en praktisk synsvinkel, ikke har hatt så stor betydning at statene har hatt en dualistisk tilnærming.

Av vidtgående inkorporeringslover kan nevnes EØS-loven og menneskerettsloven. Disse lovene gir henholdsvis EØS-retten og fem sentrale menneskerettskonvensjoner direkte anvendelse i norsk rett, med prioritet foran kolliderende lover. I tillegg er det på en del områder såkalt sektormonisme, for eksempel straffeprosesslovens § 4, som sier at loven gjelder med de begrensinger som følger av folkeretten.

Dualismen avhjelpes også i Norge gjennom det såkalte presumpsjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at den interne retten presumeres å være i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. I praksis innebærer dette at man så langt som tillatelig innenfor rettskildelæren søker å fastlegge den norske regel slik at motstrid med folkeretten ikke oppstår.

• folkerett
• rettsvesen i Norge