Det er ofte interessant å tallfeste hvor mye fattigdom det er i et land, både for å sammenlikne land og for å se på utviklingen over tid. Selv om den ideelle måten å måle fattigdom på er å samle informasjon om alle borgernes inntekt, må man i praksis vanligvis basere seg på utvalgsundersøkelser.
Det enkleste målet på fattigdom er antallet fattige i et land. Siden dette målet avhenger av innbyggertallet er ofte en bedre tilnærming å beregne andelen av befolkning som er under fattigdomsgrensa. I mange sammenhenger vil det også være av interesse hvor fattige de fattige er. Hvis de fleste er rett under fattigdomsgrensa anses fattigdomsproblemet som mindre akutt enn hvis de fleste ikke har noen ting. Et mål som tar hensyn til dette er fattigdomsgapet, som sier hva det ville koste å løfte alle de fattige ut av fattigdom, og fattigdomsgapsraten, som justerer dette etter størrelsen på befolkningen og nivået på fattigdomsgrensa. Det finnes også mål som legger større vekt på de fattige som er langt fra fattigdomsgrensa enn de som er nær.
En praktisk utfordring når man skal måle fattigdom er hvordan man skal beregne inntekt til personer som bor i samme husholdning. Verdensbankens tilnærming er å ta husholdningens totalinntekt og dele på antall personer. Men det er ofte mer økonomisk å bo flere sammen siden det er stordriftsfordeler. Derfor har en del argumentert for at inntekten bør justeres på andre måter.
Det er vanlig å tenke på fattigdom som lav inntekt, særlig i rike land. Men det er ikke alltid inntekt alene er avgjørende for hvor rik eller fattig man er. I mange fattige land er det stor grad av naturalhusholdninger og bytteøkonomi, så pengeinntekt blir et upresist mål på rikdom. Da er det vanlig å se på markedsverdien av husholdningens forbruk i stedet. Noen argumenterer også for å bruke et flerdimensjonalt fattigdomsbegrep hvor man i tillegg til inntekt tar med for eksempel helse og utdanning.
For at det skal være meningsfullt å snakke om å være fattig må man være under fattigdomsgrensa mer enn en kort stund. Ofte regner vi over et år. Men selv forholdsvis velstående personer kan ha enkeltår hvor de er fattige. Et eksempel kan være noen som tar seg et friår eller starter en ny bedrift og tjener lite i oppstartfasen. Da vil vi kalle dem transitorisk fattige, mens de som er fattige over lange perioder kalles permanent fattige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.