En fotomontasje kan bli utført med forskjellige teknikker. Den eldste teknikken går ut på å klippe ut deler fra flere negativer (opptak) og lime disse sammen. Deretter blir det nye negativet avfotografert, forstørret og kopiert på fotopapir. Ved overføring til fotopapir danner negativene et felles positivt, fotografisk bilde (papirkopi). Dette var den vanligste teknikken på 1800-tallet. På engelsk bruker man betegnelsen combination printing. Motiver som med datidens kameraer ikke lot seg fotografere i samme opptak, kunne bli utført takket være denne teknikken.
I den teknikken som i størst grad forbindes med fotomontasje, i det minste på 1900-tallet, sammenstiller man fotografiske positiver og utklipp av gjengitte fotografier fra aviser, tidsskrifter og ukeblader. Disse blir montert på et felles underlag. Denne typen fotomontasje er gjerne basert på visuelle kontraster, og kan inkludere bokstaver og grafisk design.
Siden 1900-tallet har digitale bilderedigeringsprogrammer endret den tradisjonelle fotomontasjens manuelle (analoge) teknikk. Eksempelvis har programmet Photoshop åpnet for en radikalt annerledes måte å behandle fotografiske bilder på. Denne teknikken har vist seg produktiv i kunstneriske sammenhenger.
Felles for analog (manuelt utført) og digital fotomontasje er at bildets deler kan være sømløst integrert eller danne kontraster og brå overganger. Et annet fellestrekk er at fotomontasje, uavhengig av teknikk, skiller seg fra det vanlige fotografiets dokumentariske rolle som formidler av fakta og realistiske skildringer. Fotomontasje er i første rekke en kunstform som har til oppgave å vekke assosiasjoner og skape flertydighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.