Høyskole er en type utdanningsinstitusjon som tilbyr høyere utdanning innen bestemte fagområder, eksempelvis profesjonsutdannelser. Det finnes både statlige og private høyskoler.
høgskole
Historisk har høyskolene lagt mindre vekt på akademiske grader og forskning enn universitetene, og har ofte tilbudt kortere gradsutdanninger. I senere tid har universiteter og høyskoler blitt mer like.
Høyskolene reguleres av universitets- og høyskoleloven. Akkreditering av høyskolene er basert på en faglig vurdering som gjøres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). NOKUT holder også tilsyn med høyskolenes studietilbud og kvalitetsarbeid. Begrepet høyskole/høgskole kan brukes av høyskoler med institusjonell akkreditering, institusjoner med akkreditering som vitenskapelig høyskole og institusjoner som har fått akkreditering av enkeltstudier, men ikke kan opprette nye studier uten å søke NOKUT.
Høyskoleutdanning bygger normalt på bestått treårig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse. Visse høyskolestudier har spesielle opptakskrav i form av bestemte delprøver fra videregående opplæring som kommer i tillegg til studiekompetansen. Man kan også få opptak basert på realkompetansevurdering.
Tradisjonelt har skillet mellom universiteter og høyskoler vært karakterisert ved at høyskolene har vært konsentrert om én eller flere avgrensede fagkretser, og at høyskolenes hovedoppgave har vært å tilby profesjonsrettet utdanning, altså utdanning som mer eller mindre leder til et bestemt yrke.
Foruten universitetene skilles det i det norske hierarkiet av høyere utdanningsinstitusjoner mellom høyskoler og vitenskapelige høyskoler.
Dagens høyskolestruktur stammer fra den såkalte Høgskolereformen som ble satt i verk i 1994 av daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes. Reformen var kontroversiell og innebar blant annet at 98 mindre statlige høyskoler skulle slås sammen til 26 nye institusjoner, og at kunstfagutdanningen skulles samles i to kunsthøyskoler (i Oslo og Bergen). I ettertid har en rekke sammenslåingsprosesser blitt gjennomført mellom universiteter og høyskoler, samt at flere høyskolemiljøer har fått universitetsstatus.
Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren som ble gjennomført i 2015–2016 (Melding til Stortinget 18, 2014–2015, Konsentrasjon for kvalitet) reduserte antall statlige høyskoler ytterligere, ved sammenslåing med hverandre eller med universitetene. Etter dette er ikke skillet mellom universitet og høyskole like klart lenger.
De vitenskapelige høyskolene og kunsthøyskolene driver forskning og undervisning på nivå med universitetene, men de dekker andre fag enn de tradisjonelle universitetsfakultetenes fagområder, for eksempel teknikk, landbruk, handel eller veterinærvitenskap, og er gjerne knyttet til profesjonsutdanninger. De har et spesielt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen sine fagområder.
De statlige høyskolene ble opprettet i 1994 ved en omorganisering av de tidligere såkalte regionale høyskolene. Bredden i studietilbudet ved de enkelte høyskolene gjenspeiler de tilbudene som fantes ved de tidligere distriktshøyskolene, helsefaghøyskolene, pedagogiske høyskolene, ingeniørhøyskolene, sosialhøyskolene, musikk-konservatoriene og de maritime høyskolene.
De statlige høyskolene tilbyr studier av ulik varighet, bachelor- og mastergradsutdanninger, noen også doktorgradsstudier. De gir også yrkesrettet utdanning av opptil fire års varighet, samt fagstudier og videreutdanning av ulik varighet.
De flerårige yrkesstudiene kan føre frem til bestemte yrkestitler, som for eksempel førskolelærer og sosionom, eller til kompetanse for ulikt arbeid innen privat eller offentlig sektor uten en bestemt yrkestittel. Noen toårige høyskolestudier fører frem til tittelen høyskolekandidat.
De private høyskolene tilbyr utdanning innenfor mange ulike områder på linje med de statlige høyskolene, for eksempel innen helse- og sosialfag og økonomisk-administrative fag.
En rekke private høyskoler mottar statlig tilskudd, noe som gjelder de fleste private høyskolene med institusjonsakkreditering. Flere private utdanningsinstitusjoner er akkreditert som vitenskapelig høyskole.
Kunsthøyskolen er en vitenskapelig høyskole.
Handelshøyskolen BI er en vitenskapelig høyskole.
Ved siden av de ti universitetene har Norge fem høyskoler og seks vitenskapelige høyskoler underlagt Kunnskapsdepartementet. Andre departementer har også ansvar for egne utdanningsinstitusjoner som sikrer rekruttering til spesifikke oppgaver og tjenester, eksempelvis i forsvaret. Det er også 17 private høyere utdanningsinstitusjoner som mottar statlig tilskudd.
I 2023 var det totalt 104 057 registrerte studenter ved høyskoler i Norge, samtidig som det var 191 667 registrerte studenter ved universitetene (totalt 295 724 registrerte studenter). Høyskolestudentene fordelte seg slik:
| Institusjonstype | Studenter (2023) |
|---|---|
| Statlige vitenskapelige høyskoler | 11 919 |
| Statlige høyskoler | 42 918 |
| Private vitenskapelige høyskoler | 27 284 |
| Private høyskoler | 21 936 |
Vitenskapelige høyskoler er spesialiserte høyskoler med et snevrere fagområde og noe mer omfattende vitenskapelige krav. Vitenskapelige høyskoler har selvakkrediteringsrett for studier på alle nivåer innenfor fagområdene der de har rett til å gi doktorgrad, samt på bachelornivå for alle fagområder.
Innehaver av selvakkrediteringsrett for studier på alle nivåer innenfor fagområder der det er rett til å tildele doktorgrad, samt på bachelornivå for alle fagområder.
Høyskoler som ikke er akkreditert som institusjon, må søke NOKUT om akkreditering av studietilbud på alle nivåer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.