historie

Menneskets historie deles gjerne inn i historisk og forhistorisk tid. Forhistoriske tider (perioder uten skrift) hører inn under arkeologien. En rekke spesialområder som litteraturhistorie, utdanningshistorie eller krigshistorie danner vitenskaper for seg. Det er ingen klar grense mellom de forskjellige grener av historisk vitenskap, heller ikke mellom denne og samfunnsvitenskapelige fagfelt som sosiologi og rettsvitenskap. Den som arbeider med historie, må også ofte ta i bruk kunnskap fra hjelpedisipliner som kulturhistorie og idéhistorie. Medisinhistorie og naturhistorie kan på sin side bruke kunnskap fra medisinens og naturvitenskapens fagfelt. Historikere arbeider med andre ord ofte tverrfaglig.

Den norske historikeren Ottar Dahl definerer historieforskningens emneområde som «sosialt relevant menneskelig atferd og slike ikke-menneskelige forhold som er relevante til sosial menneskelig atferd».

Som metodisk arbeidende vitenskap går historiefaget tilbake til begynnelsen av 1800-tallet. Den tyske historikeren Leopold von Ranke (1795–1886) regnes ofte som grunnleggeren av det moderne historieforskning. Historieskrivningen har imidlertid tradisjoner tilbake til antikkens Hellas med historieskriverne Herodot og Thukydid.

Fra de greske og romerske historikere i oldtiden via middelalderens historieskrivere som Gregor fra Tours, Snorre Sturlason og Jean Froissart og frem til opplysningstiden, hvor blant andre Voltaire, Henry Thomas Buckle og William Lecky forsøkte å finne «lover» i historien, kan man tale om en ubrutt linje frem til moderne kritisk forskning. Innenfor moderne historieforskning er det utviklet en rekke ulike retninger og skoler, som både har ideologiske og metodiske forskjeller.

Historie er et av de eldste universitetsfag i Norge, og har røtter tilbake til første halvdel av 1800-tallet. Historikerne Rudolf Keyser (1803–1864) og Peter Andreas Munch (1810–1863) ble ansatt ved Universitetet i Oslo i henholdsvis 1829 og 1837, og forsket basert på vitenskapelige standarder. Keyser og Munch ble kjente for den såkalte «innvandringsteorien», som gikk ut på at nordmenn hadde innvandret til Skandinavia fra øst og nord, inn i et lite befolket område som skulle bli Norge og Nord-Sverige. Keysers og Munchs etterfølger Ernst Sars (1835–1917) så på historien som evolusjon.

På 1900-tallet har interessen for økonomisk historie og sosialhistorie blitt representert av blant andre Halvdan Koht og Edvard Bull, som bygger på Karl Marx' materialistiske historieoppfatning. Historikeres tolkning er ofte betinget av forståelseshorisont og historikerens bakgrunn, og politiske og kulturelle forutsetninger ligger ofte til grunn for ulike lesninger av historisk materiale. Dette bidrar til ulike forståelser av historiske hendelser.

I tiden etter andre verdenskrig har historikerne tatt opp flere nye temaer og innfallsvinkler. Viktige nye studieområder har vært demografi (fra 1960-årene), internasjonal historie (fra 1970-årene) og mentalitetshistorie (fra 1980-årene). Som en reaksjon på eldre historieskrivings fokusering på staten og samfunnets øverste sjikt (historie ovenfra), har mange historikere skrevet historien nedenfra, som agrarhistorie, arbeiderhistorie, kvinnehistorie, minoritetshistorie og lignende. Historieskriving nedenfra søker å ivareta allminnelige menneskers perspektiver, liv og hverdag, heller enn å forstå historien på makthavernes prinsipper.

I de senere årtier har økonomiske, politiske og filosofiske teorier som liberalisme, dialektisk materialisme og til en viss grad postmodernisme tilført historiestudiet rike impulser. Dessuten har påvirkningen fra samfunnsvitenskapene vært betydelig. Parallelt med utviklingen av historisk forskning er det skjedd en sterk utbygging av arkivene, som nå i stor utstrekning er blitt tilgjengelige for historiske undersøkelser.

Historie ble for første gang innført som selvstendig fag i skolen i Norge gjennom skoleloven i 1860. I grunnskolens opplæring er faget nå en del av samfunnsfaget, og i videregående opplæring har det status som eget fag.

• historiefilosofi
• historiografi
• verdenshistorisk oversikt

• Burke, Peter: What is cultural history?, 2004, isbn 0-7456-3074-x
• Collett, John Peter, Historien om Universitetet i Oslo, 1999..
• Dahl, Ottar: Grunntrekk i historieforskningens metodelære, 2. utg., 2002 (U-bøkene), isbn 82-00-03217-5
• Egaa Kristensen, Bent: Historisk metode : en indføring i historieforskningens grundlæggende principper, 2007, isbn 9788741250458
• Kaldal, Ingar: Historisk forsking, forståing og forteljing, 2003, isbn 82-521-5749-1
• Kjeldstadli, K.: Fortida er ikke hva den en gang var: en innføring i historiefaget, 2. utg., 1999, isbn 82-00-12924-1
• Sandmo, Erling. Tid for historie. En bok om historiske spørsmål, 2015.