I islamsk strafferett viser hudud til de forbrytelser som i Koranen kalles overtredelse av «Guds grenser» (sure 2, 187), og hvor straffen er fastsatt i teksten. Slike lovbrudd regnes som en krenkelse av Gud selv, til forskjell fra straff for forbrytelser hvor det er mulig å velge straffeform. Koranen omtaler for eksempel konkrete straffer for drap, men åpner samtidig for valg mellom gjengjeldelse eller økonomisk kompensasjon (diya) til offerets familie.
hudud
Steining omtales i hadith-litteraturen som straff for ekteskapsbrudd, men ikke i Koranen.
Forbrytelser
De rettslærde har diskutert hvilke forbrytelser som krever hudud-straffer, og det er ikke full enighet om hvorvidt straffene må være omtalt både i Koranen og i hadith, eller om én av kildene er tilstrekkelig. Det er uenighet om fire, fem eller seks straffer faller inn under hudud. De fleste er enige om at disse fem faller inn under hudud, ut fra omtale i Koranen:
- ekteskapsbrudd
- falske anklager om ekteskapsbrudd (eller andre former for utukt)
- tyveri
- landeveisrøveri
- alkoholkonsum
Straffer
Ekteskapsbrudd (og utukt) eller falske anklager om dette straffes med hundre piskeslag (sure 24, 2; sure 24, 4). Steining omtales imidlertid ikke i Koranen, men i hadith-litteraturen. Straffen for tyveri er håndsavhugging (sure 5, 38), landveistyveri (ḥarāba, som også omfatter opprør, «de som stifter ufred på jorden», sure 5, 33) medfører dødsstraff. Straffen for alkoholkonsum er ikke presisert i Koranen, men etter hadith fastsatt til åtti piskeslag. Det er enighet om at apostasi (frafall fra islam) også medfører dødsstraff, men uenighet om det dermed er del av hudud. Blasfemi kan også falle inn under dette.
Beviskravene er i prinsippet strenge og forutsetter flere samstemte øyenvitner eller full tilståelse. Dersom slike ikke finnes, straffes disse forbrytelse med mildere straffer.
Utbredelse
I dag er det i første rekke Saudi-Arabia, Pakistan, Iran, Afghanistan og delstater i Nigeria som helt eller delvis følger klassisk islamsk strafferett. Fordi straffene har religiøs status går vanligvis reformforslag ut på å begrense anvendelsen av dem, ikke på å oppheve dem. Praksis i dag har imidlertid ført til en fornyet debatt i mange muslimske land.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.