Kulakk er en betegnelse som i Sovjetunionen ble brukt om en forholdsvis velstående bonde. Opprinnelig betyr ordet «knyttneve».
I overført betydning ble kulakk av bøndene i tsartiden (før 1917) brukt nedsettende om folk som utnyttet bøndene (ågerkarler, utleiere, handelsmenn og lignende). Etter hvert ble ordet også brukt om relativt sett velstående bønder som behandlet sine underordnede dårlig.
I Sovjetunionen inndelte myndighetene bøndene i tre kategorier: bednjak (fattigbonde), serednjak (mellombonde) og kulak (storbonde). I virkeligheten var ikke de som ble regnet som kulakker, nødvendigvis svært mye rikere enn de andre gruppene.
Ofte ble betegnelsen kulakk benyttet som et skjellsord mot bønder som ble beskyldt for å hamstre korn eller enda mer generelt om de som på 1930-tallet motsatte seg tvangskollektiviseringen av jordbruket.
Under kollektiviseringen og den første femårsplanen hadde sovjetisk politikk og propaganda som mål å «likvidere kulakkene som klasse». I andre halvdel av 1930-tallet var over 90 prosent av sovjetisk jordbruk blitt kollektivisert. Flere millioner bønder var da blitt sendt i fangeleir eller drept. I tillegg kom Holodomor, sultekatastrofen i Ukraina, Sør-Russland og Kasakhstan som kostet 6–7 millioner mennesker på landsbygda livet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.