Vitenskapelige navn er navn som brukes i biologien på planter, dyr, sopp og andre organismer, til forskjell fra populærnavn. En art skal kun ha ett vitenskapelig navn, men kan være kjent under flere populærnavn. For eksempel er Tussilago farfara det vitenskapelige navnet på en blomst med flere populærnavn, som hestehov og leirfivel.
Faktaboks
- Også kjent som
-
vitenskapelig navn, binær nomenklatur, binomial nomenklatur
De vitenskapelige navnene bøyes etter latinsk grammatikk, og det har derfor vært vanlig å kalle dem «latinske navn». Men siden mange av navnene er greske, eller fra andre språk, kalles de nå heller «vitenskapelige navn».
Alle arter som er beskrevet av vitenskapen, har navn som består av to ledd. Systemet tar utgangspunkt i arter og slekter. Først kommer slektsnavnet (med stor forbokstav, som Tussilago), deretter artsnavnet (eller epitetet); dette skal alltid ha liten forbokstav (som farfara). Siden et vitenskapelig artsnavn har to ledd, kalles systemet også binær nomenklatur.
Etter de to navnene legger man ofte til navnet på den som beskrev arten. Dette navnet kalles forfatternavn eller autornavn. I tilfellet Tussilago farfara L. er navnet Carl von Linné forkortet L. Forfattere av plantenavn har en standardisert form eller forkortelse som er registrert i databasen International Plant Names Index (IPNI).
Systemet ble innført av Carl von Linné. Det er litt forskjellige regler og konvensjoner for navngivning i de ulike organismegruppene. I zoologi kan en art ha samme slektsnavn og artsnavn; for eksempel heter jerv Gulo gulo. Slike dobbeltnavn (som i fagspråket kalles tautonymer) er ikke tillatt innen botanikk.
Hvis man oppdager at en art har blitt beskrevet to ganger, altså at arten har to vitenskapelige navn, er det alltid det eldste navnet som skal brukes. Tidligere vitenskapelige navn som ikke lenger skal brukes, kalles synonymer. I zoologi kalles navnet som skal brukes for «gyldig navn», og i botanikk kalles det «akseptert navn».
Forskjellige organismegrupper har forskjellige starttidspunkt, det vil si at navn publisert før disse tidspunktene ikke regnes med:
- Planter: Species plantarum - 1753 – Linné
- Dyr: Systema naturae – 1758 – Linné
- Moser: Species muscorum – 1801 – Johann Hedwig
- Fossile planter: Flora der Vorwelt – 1820 – Kaspar Sternberg
Kommentarer (3)
skrev Finn Bjørnå
Hei, ser at 'latinsk navn' blir brukt i svært mange artikler i SNL. Blant annet her: https://snl.no/systematikk_i_biologi ; https://snl.no/Sapindaceae ; https://snl.no/v%C3%A5rskrinneblomslekta etc. etc. (totalt 1139 treff). Vi burde vel 'feia for egen dør' og brukt den 'vitenskapelig navn' i disse artiklene?
svarte Kjell-Olav Hovde
Godt poeng. Jeg rettet i de to artiklene du nevnte, men det er over 1000 treff på latinsk navn i leksikonet, så vi må finne en halvmaskinell måte å gjøre det på. 1. En god del blir borte når genererer faktabokser med systematikk og dermed kan slette matriser med systematikk i løpende tekst. 2. Deretter kan vi kjøre en søk og erstatt-variant, men hver enkelt endring må godkjennes av et menneske ettersom latinsk også brukes i andre sammenhenger. Men det er jo også latinske navn, så det er ikke helt krise om det får stå en liten stund til :) Takk for godt innspill, Kjell-Olav i leksikonredaksjonen
svarte Charlotte Bjorå
Her dreier det seg om endring av fagspråk, før brukte vi "latinske navn", men vi ser det som mer korrekt å bruke "vitenskapelige navn" fordi selv om navnene følger latisk gramatikk er de ofte greske eller fra andre språk. På samme måte som vi før sa "støvbærer" sier vi nå "pollenbærer". Så det er en fordel om leksikonet konsekvent bruker "vitenskapelige navn", men jeg skjønner det tar litt tid å endre. Det er som Kjell-Olav påpeker ikke helt krise;-)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.